Kristen promillekamp
I over 20 år har ulike og brokete kristne partiprosjekter hatt høye mål. Men alltid landet lavt.
Partiet De Kristne var foran høstens valg det mest velorganiserte hittil. Men selv ikke dette fremstøtet brøt 1-prosenten og gir KrF noen konkurranse.
Fenomenet er overhodet ikke nytt. Siden tidlig på 90-tallet har det vært bydd frem en bukett av kristne minipartier:
Samlingspartiet Ny Fremtid, Kristelig Konservativt Parti, Abortmotstandernes Liste, Kristelig Samlingsparti. Og nå sist: Partiet De Kristne (PDK), som ble stiftet på Bømlo for fire år siden.
Alle disse har vært promillepartier. Toppnoteringen ved valg er faktisk PDKs 0,6 fra forrige stortingsvalg. Men ledere i partiene har vært overbevist om at velgerne fra første stund ville gi dem flere prosent.
Rett til Erna
For to år siden hevdet PDK at de straks skulle gå rett i regjering – alene med Høyre og Frp.
De kristne minipartiene har fellestrekk: Aktive partifolk stammer fra miljøer med stor distanse til partiet KrF og ikke minst Den norske kirke.
LES OGSÅ: De Kristne hadde stemmer der KrF tapte
Gjennom de 20 årene har det vært få kjente avhoppere fra KrF som heller satset politisk i en konkurrent på høyre fløy.
Kristen-liberalister
Sist gang det var et såpass organisert forsøk som De Kristnes, var Samlingspartiet Ny Fremtid i 1993. På tidlig 90-tall hadde Frps kamp for tradisjonelle verdier, mot normløshet og en «sosialistisk stat» begynt å fenge. Spesielt i den voksende trosbevegelsen.
Den nå avdøde Frp-representanten Finn Thoresen dannet det kristen-liberalistiske partiet Ny Fremtid. Mange hverdagsfolk som var aktive i Oslo Kristne Senter ble grasrotarbeidere i partiet.
Da partiet floppet totalt ved valget, rømte tillitsfolkene. Ny Fremtid ble etter hvert til Kristelig Samlingsparti. En bunnplanke for partiet var null tull med saker «som står klart i vår Bibel».
Avkristning
Kristen-liberalisme var parkert og det kom det tilsig av folk fra klassisk lavkirkelig hold.
For tre år siden var partilederen Morten Selven eksempelvis sentral i arbeidet til «Komiteen mot avkristning av Norge», der kamp mot homoekteskap og støtte til Israel var viktigst.
LES KOMMENTAREN: Nå er det innført politisk korrekt bekjennelsesplikt
Dessuten var Selven regissør i kampanjen «Underskriftsaksjon for å beholde Jesus i Grunnloven». Det var en protest mot oppmyking av Grunnlovens nye paragraf 2. Aksjonen samlet støtte både i klassiske, konservative misjonsmiljøer og i trosmenigheter.
Variert bukett
I januar i år var egentlig ringen sluttet: Da ble Kristelig Samlingsparti inkludert i Partiet De Kristne.
Slik blir PDKs korps av valgarbeidere en variert flokk, fra trosmenigheter til dem med gammel bakgrunn i konservativ indremisjon. Men om bakgrunnen er ulik, er særlig en sak selve limet: Kompromissløs støtte til Israel.
KrF: «Ukjente»
I intervjuer svarer PDK-topper at de samler velgere fra alle typer partier. Men der Vårt Land i høst har snakket med valgarbeidere på gateplan, var inntrykket tydelig:
Ytterst få PDK-aktive hadde drevet med partipolitikk før. Og var det en KrF-stand like ved, kunne svaret derfra være «at nei, de folkene fra De Kristne kjenner vi ikke».
Gullgruve?
Toppene i PDK og andre minipartier har ofte svart det samme om hvor suksessen skal komme fra: Store grupper usikre, som ikke har noe parti.
Men valgforskere avviser at det finnes et stort ukjent reservoar av kristne velgere. Bortsett fra velgere i rommet mellom KrF og Frp.
Kristne minipartier må derfor kjempe hardt om veksten. I år ble resultatet rundt en halv prosent – nok en gang.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
