Krisestemning må til
Knallharde forhandlinger på Stortinget bør være det normale dersom man ønsker å skape de beste løsningene for nasjonen.
Når politikernes ansiktsuttrykk blir bistre, ligger det i pressens natur å forstørre signaler om krise. Disse oppslagene er politikerne avhengige av fordi det skaper den rette alvorsstemning. En viss porsjon aggresjon er nødvendig for at en mindretallsregjering skal kunne få forhandlet fram et statsbudsjett.
LES MER: Budsjettdrama om bilavgifter
I fjor høst fikk vi det første varselet om at situasjonen på Stortinget hadde endret seg, men kampen om statsbudsjett for 2014 ble mer som en politisk prolog. Spennende, men det er først denne høsten at prosessene er kommet ordentlig i gang. Slik vil det være for resten av denne stortingsperioden.
LES MER: – Jeg føler et ansvar nå
Fra 2005 til 2013 levde vi med en flertallsregjering. Det tok kruttet ut av de politiske prosessene i nasjonalforsamlingen. Budsjettene som regjeringen Stoltenberg la fram, var ferdig forhandlet i regjeringskorridorene. Helt sikkert ikke uten sverdslag, men omgivelsene fikk lite innsyn i hva som foregikk regjeringspartiene mellom.
LES MER: Budsjett-opprør i KrFs landsstyre
Med en ny parlamentarisk situasjon skal disse øvelsene gjøres på Stortinget, der en horde av pressefolk venter på signaler. De leter etter sinnereaksjoner og kommentarer som kan tyde på at forhandlingene ikke går så bra. Blir det brudd mellom partene? Må statsministeren og partilederne koples inn?
Dette spillet er ikke noe nytt. Slik har det vært i lange perioder på Stortinget. På 80- og 90-tallet var Carl I. Hagen en mester i å utøve dette spillet. Frp var alltid i opposisjon og gjorde sitt beste for å høste politisk fangst som partiet kunne ta med hjem til sine velgere. For å komme dit måtte det krisemaksimeres.
Slik sett fortjener alle partier å bli plassert i samme bås. De må vise at de faktisk har utrettet noe. Gjør de ikke det, handler det om deres eksistensberettigelse.
FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER
Det er noe godt ved slike mannejevninger. Sterke interesser slipes mot hverandre. Når politikerne har holdt på en stund med hanekampene, blir ofte totalresultatet bedre for landet. Moderering av sterke posisjoner er en undervurdert øvelse.
Norge kommer til å få et statsbudsjett også i 2015, men fortsatt må vi vente noen dager.
Diskutér på verdidebatt.no
Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.
