Krigen splittet den unge, ukrainske familien

Den høyst ufrivillige atskillelsen er en så altfor vanlig historie blant ukrainske flyktninger. Bare i Romania bor det i dag rundt 110.000 ukrainske flyktningene – flertallet kvinner og barn. De fleste menn i kampdyktig alder har forbud mot å forlate Ukraina.

– Ingen trodde at krigen skulle bryte ut – og vi kunne ikke forestille oss at vi ikke skulle få være sammen, sier Jusjtsjenko, som i dag bor i byen Brasov med sønnen Daniel, sin mor og dødssyke bestemor.

Ved siden av å ta seg av Daniel forsøker hun å fortsette studiene i matematikk og fysikk ved Kyiv Polytechnic Institute – gjennom fjernundervisning.

– Det tok lang tid før vi klarte å slippe hverandre, forteller 19 år gamle Justsjenko og minnes stunden da de sto ved grensen for å ta farvel.

– Vi ville virkelig ikke dette, men vi forsto samtidig at vi måtte gjøre det – for min og babyens helse og sikkerhet, legger hun til.

Kontakt via telefon

Etter hvert som dagene har gått, har lengselen etter gjenforening økt. Faren, den 21 år gamle Yaroslav, kan bare holde kontakten med sin lille familie gjennom smarttelefonen.

– Noen ganger bryter vi ut i gråt, men vi er alltid veldig glade når vi ser hverandre på video, sier Jusjtsjenko.

– Da Daniel ble født, sendte jeg ham et bilde så fort jeg kunne. Det var veldig følelsesladd. Han ble veldig glad, og det var et uforglemmelig øyeblikk, forteller hun.

Selv om de ønsker å holde kontakten ofte, er det ikke alltid mulig. De siste månedene har Russland rettet angrep mot infrastrukturen og rammet energitilførselen over store deler av Ukraina.

Det har ført til at kontakten er blitt veldig vanskelig. Jusjtsjenko kan få panikk når hun ikke får tak i Yaroslav, men han prøver å berolige henne. Det er blitt vanlig med strømbrudd – og hun må ikke få panikk selv om hun ikke når ham, trøster han.

Men det er alltid en stor belastning for Jusjtsjenko å se bilder fra krigen som utspiller seg i Ukraina og vite at mannen hennes er der. Hun kan bli fra seg av bekymring.

– Det er veldig vanskelig å se på nyhetene og se all elendigheten, alle rakettangrepene, alle de drepte, sier hun.

Ber om styrke

Jusjtsjenko forteller at hun hver dag ber om at det skal gå bra for Yaroslav og for alle i Ukraina generelt, og hun sier at troen hennes hjelper henne til å tåle alle prøvelsene.

– Jeg ber for helsen til familien min og for vennene mine. Jeg ber for fred og for styrke til å bære alle disse påkjenningene, sier hun.

– Jeg går også svært lange turer, noen ganger hele dagen.

Siden krigen startet for snart et år siden, har over åtte millioner ukrainere flyktet til andre europeiske land i den største flyktningstrømmen kontinentet har sett siden andre verdenskrig.

Mer enn 4.000 har registrert seg hos Brasovs Migrasjonssenter.

Jusjtsjenko treffer ofte andre ukrainske mødre som hun kan snakke med.

– Jeg føler meg trygg her. Vi får mye hjelp, noe jeg er veldig takknemlig for, sier hun. Men, selvsagt, aller helst vil hun at Ukraina skal vinne krigen sånn at de kan reise hjem, at Daniel endelig kan møte faren – og at de kan være samlet som familie.

– Det kommer til å bli et uforglemmelig møte. Barnet vårt er vår store lykke, sier hun.