KrFs liv i skyggen er en skjebnekamp

Måneden før valg­kampåret 2021 ­peker det helt feil vei: KrF ser igjen to-tallet på enkelte galluper. Det er kalddusj i kampen mot sperregrensen neste år. Men strateger kan ha en trøst: Alt annet enn KrFs egen partifortelling har i høst stjålet eller gitt mangel på overskrifter.

Spoler vi tilbake til vinteren 2018 var situasjonen både annerledes og lik: KrF hadde høsten i forveien hårfint kommet over sperregrensen. Men partiet var likevel på vippen i Stortinget. Det trakk oppmerksomhet.

For stemmene fra KrF avgjorde om rødgrønne sjakktrekk ­eller Solberg-regjeringens fremstøt fikk flertall. Hver gang KrF kunne avgjøre en stridssak, dukket TV-kanaler opp med mikrofoner og avkrevde svar. Partiet opplevde «slitsomt» mye oppmerksomhet.

Martkere seg på «feil» saker

Det ble nemlig «feil» saker KrFs representanter måtte svi av krefter på: Jakten på KrF handlet om ambulanser og arbeidsliv – ikke om varme verdisaker der KrF ville gjøre en forskjell. Både røde og blå topper i partiet mistrivdes. De ­luktet på om regjeringsdeltakelse kunne snu bildet. Etterpå kom retningskampen.

Regjeringspartier har nemlig masse verktøy for å skape egne scener: Partier kan selge ut seire, lansere egne budsjettgevinster og «klippe snorer». Statsråder får hyppig innpass i debatt­programmene.

Sliter med fortellingen utad

I regjering har man profesjonelt apparat til å ta regi. Det er ikke nøkkelrollen og kamper­ i Stortinget som skal løfte partiet, men fortellingen om at det nytter å ha statsråder.

Etter snart to år i regjering har KrF halt i land økt barnetrygd og et knippe avtalte seire fra ­regjeringsplattformen. Men små regjeringspartier risikerer tidvis å bli «borte» i apparatet. Og nøye planlagte lanseringer blir ofte oversett. KrF sliter med fortellingen utad om hvordan de setter merker i hverdagen. Galluptallene speiler trolig litt av dette, samtidig som senvirkninger fra retningsstriden i 2018 kan sitte i.

Koronakrisen dominerer bildet

Det er også andre årsaker til KrFs skyggeliv i år:

Koronakrise: I en så markant krisesituasjon senkes også interesse for annen hverdagspolitikk. Da sliter Venstre med å snakke grønt – og KrF med motstrøms verdibudskap.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad får plass på podiet sammen med statsministeren. Men både han og andre fagstatsråder bruker masse tid på krisehåndtering. Det stjeler krefter fra egne parti­markeringer. Året før skjebnevalget og kampen mot sperregrensen er dette kritisk.

Snart ferdig: Svært mye av Granavolden-erklæringen er alt på plass. Barnetrygden ble toppet i statsbudsjettet som kom. Det er færre saker igjen å vinne overskrifter på.

Frps nye liv: At Frp forlot ­regjeringen, skaper budsjettstøy. De utfordrer bistand, flyktningseier og flere KrF-merker i regjeringsprogrammet. Faren for spill og bråk skygger for KrF-gjennomslagene. Påminnelsen av hvor «avhengig» KrF fortsatt er av Frp, kan senke entusiasme hos mange kjernevelgere.

Kan nye Sentrum spolere for KrF?

Og i september ble KrF overrumplet: Fra side­linjen dukket konkurrenten Sentrum opp. Det ble mer oppstyr om KrF som parti enn hva ­partiet får til. Splittelsen rundt side­valget virvles opp. En ­eks-nestleder og et knippe ­andre profiler har meldt overgang.

Spørsmålet om Sentrum kan spolere KrFs kamp mot sperre­grensen, smeller inn mens korona­krisen skygger for egenpolitikk. Samme dag som KrF lanserte nytt partiprogram med sentrumsprofil og nye valgløfter, kom NRKs gallup med krise­tallene 2,2 prosent. Det var de triste sifrene som vant mediekampen den dagen.

LES MER:

• Jorunn Gleditsch Lossius slo Grøvan i nominasjonsdrama i Agder

• Nytt KrF-program varsler omkamp om bioteknologi

• Forslag til KrF-program varsler mykere abortstrategi