KrF heier på SV
SV vil øke CO2-avgiften og sette pengene i et klimafond. KrF stiller seg bak.
SV jobber for å få gjennomslag for ideen om å øke CO2-avgiften og sette pengene i et klimafond. Frp mener handlingsregelen er i veien, mens KrF heier på SV.
– Vi mener myndighetene må innføre avgifter på det som forurenser og bruke pengene på klimatiltak. I denne saken håper vi SV vinner fram i regjeringen, sier KrFs Line Henriette Hjemdal til NTB.
Ap-motstand. Det Ap-styrte Finansdepartementet motsetter seg ideen om å øremerke avgifter til klimatiltak. Og Fremskrittspartiet mener handlingsregelen for oljepengebruk uansett setter bom for tanken om et effektivt klimafond.
– Et klimafond vil dermed ikke gi 2,3 milliarder kroner årlig til ulike miljøtiltak, men kun 95 millioner, sa Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til NTB i helgen.
– Feil analyse. Solvik-Olsen viser til at inntektene fra CO2-avgiften havner rett i oljefondet, og at handlingsregelen slår fast at det derfra bare kan hentes en avkastning på 4 prosent.
– SV lurer velgerne og industrien. Partiet har tross alt hatt finansministeren og kjenner til begrensningene som handlingsregelen setter. SV spiller et spill – og det er pinlig, mener han.
Frps analyse får ingen toppkarakter hos KrF.
– Analysen er feil. Et klimafond kan like godt etableres ved å ta CO2-avgiften ut av petroleumsskattesystemet og dermed ut av oljefondet, sier Hjemdal.
Ifølge KrF er det ingen grunn til at inntektene fra CO2-avgiften på sokkelen havner i oljefondet.
– Hovedgrunnen til at det skjer, er at staten da kan ta 78 prosent av regningen. CO2-avgiften er nemlig fradragsberettiget i petroleumsskattesystemet mot en marginalskatt på 78 prosent, sier KrF-representanten.
Ifølge KrF er det et paradoks at regjeringen betaler det meste av klimaregningen for en oljenæring som selv ynder å framstille seg som den grønneste i verden.
Finansministeren sa nei. Da finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) i 2010 ble utfordret av KrF til å klargjøre de økonomiske konsekvensene av å ta CO2-avgiften ut av skattesystemet for petroleumssektoren, svarte han slik i Stortinget:
– Hensikten med CO2-avgiften på sokkelen er å sette en pris på utslipp, ikke å øremerke inntektene til utslippsreduserende tiltak.
Johnsen la til at øremerking gir uheldige bindinger og begrenser mulighetene for å prioritere mellom ulike formål i budsjettet. Han slo også fast at oljefondet vil bli tappet for inntekter dersom CO2-avgiften i sin helhet brukes til klimatiltak.
– Finansdepartementets holdning er velkjent fra før, sa SVs energi- og klimapolitiske talsmann Snorre Valen til NTB i helgen.
Han understreket at SV fortsatt jobber for at inntektene fra CO2-avgiften skal øremerkes klimatiltak i industrien, men legger ikke skjul på at dette synet har møtt motstand.
– Å sørge for at industrien får tilstrekkelig med midler til klimatiltak, er det viktigste for oss. Vi vil ha et klimafond, men er pragmatiske når det kommer til innretningen, sier Valen.
Spørsmålet om finansiering av utslippsreduserende tiltak i industrien er en av de viktigste stridssakene i regjeringens arbeid med klimameldingen. Denne meldingen, som skal gi svar på hvordan norske klimamål skal nås, har vært utsatt en rekke ganger og er nå varslet å komme i juni.