Krangler om alder på «eldre»
Skal ureturnerbare asylsøkere få nyte godt av Granavollen-lovnaden, må de oppfylle fire strenge krav. Blir alder satt høyt, kan svært få eller ingen få opphold.
Straffesaken mot Gunnar Stålsett, tidligere biskop i Oslo, har satt søkelyset på den politiske plattformen til Solberg-regjeringen. I forhandlingene på Granavollen i januar ble Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om følgende punkt:
«Legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge. Løsningen rammes inn slik at den ikke skaper presedens, og vil ikke gjelde for straffedømte.»
I januar var KrF svært fornøyd med gjennomslagene: «En regjeringsplattform KrF kan være stolt av», meldte daværende nestleder Kjell Ingolf Ropstad på krf.no.
Totalt skal det oppholde seg rundt 3.000 såkalte ureturnerbare i Norge.
Fire krav
I 11 måneder har Justisdepartementet og statsråd Jøran Kallmyr (Frp) arbeidet med hvordan engangsløsningen skal konkretiseres. Det har tatt tid, for Frp og KrF er svært uenige om særlig definisjonen på «eldre» – hvor skal aldersgrensen trekkes? 50, 55 år, 60, 65?
Bryter man Granavollen-punktet ned i formelle krav, er det fire som må oppfylles for å få opphold i Norge:
• Må være «eldre».
• Må ha status som «ureturnerbare asylsøkere».
• Må ha bodd «lengre enn 16 år i Norge».
• Må ikke være «straffedømte».
Talt opp
Utlendingsdirektoratet (UDI) vet hvem som sitter på asylmottak. Til Vårt Land opplyser UDI at per i dag er det:
• 19 utreisepliktige over 50 år i mottakssystemet, der det er gått minst 16 år siden asylsøknaden ble levert.
• Av disse er 11 mellom 50 og 55 år.
• Og 2 er mellom 55 og 60 år.
• Og 6 er over 60 år.
Utlendingsforvaltningen opererer ikke med termen «ureturnerbare», så tallene omhandler dem som har fått endelig avslag på asylssøknaden og er pålagt å reise fra Norge. Men denne gruppen med «utreisepliktige» sitter på mottak fordi de ikke kan returneres med tvang til hjemlandet, eller mangler sikker ID som setter dem i stand til å bli sendt hjem. Med det er de såkalte ureturnerbare.
Bor privat
Ut over dem som sitter på mottak, er det utreisepliktige over 50 år som bor privat, og der det er gått minst 16 år siden søknaden ble levert. Men UDI har ingen oversikt over antallet, da det ikke er mulig å vite om en person med utreiseplikt faktisk befinner seg i Norge eller ikke, selv om personen er registrert med adresse i Folkeregisteret.
UDI opplyser til Vårt Land, i en e-post, at «hvis vi begrenser søket til personer registrert med privat bostedsadresse ikke eldre enn to år gammel, finner vi 5 personer».
Til sammen gir dette 24 utreisepliktige personer over 50 år, der det er gått minst 16 år siden søknaden ble levert. UDI har ikke informasjon om hvor mange som eventuelt er straffedømt og dermed utelatt fra engangsordningen.
Oppsummert: Dersom justisminister Jøran Kallmyr og Frp får gjennomslag for å sette aldersgrensen til 60 eller 65 år, eller høyere, vil få eller kanskje ingen få opphold i Norge gjennom engangsløsningen til regjeringen.
Vinner derimot KrF fram med kravet om lavere innslagsalder, vil flere få opphold. Vårt Land får bekreftet at det pågår forhandlinger i regjeringen om hvordan Granavollen-punktet skal konkretiseres. Allerede i sommer skal Frp ha lagt fram forslag til løsninger. Også for Venstre er en raus engangsløsning blitt forsterket denne uken. Kilder sier at regjeringen håper på enighet innen jul.
Tidfester ikke
For å få ordningen på plass, må utlendingsloven endres. Derfor må forslagene ut på høring. Snart har Justisdepartementet brukt ett år på å utrede det som skal på høring.
– Kan du forsikre at avklaringene kommer raskt, Kallmyr?
– Ja, det håper jeg virkelig. Jeg kan ikke tidfeste noe, men vi jobber sammen i regjeringen for å finne en løsning. Dette er et punkt som har vært viktig for KrF, det er jeg fullstendig klar over.
– Vil løsningen gjelde mange – eller bare et fåtall?
– Det avgjøres av hvordan innretningen blir.
Kallmyr sier til Vårt Land at «det viktigste er at vi finner en løsning som er god og rettferdig», og legger til:
– Så får antallet bli som det da blir. Vi kan jo ikke lage regelverk ut fra hvor mange det skal bli, men ut fra hva som er moralsk og politisk riktig.
LES MER
• LES MER: Hvem skal holde Luna i hånden når hun dør.
• LES MER: KrF og Venstre beskyldt for å stikke papirløse i ryggen.
• KOMMENTAR: Ydmykelse for KrF og Venstre.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.
