Korsbærer og tradisjonsbærer

– Jeg er vokst opp med at vi som mennesker har lik verdi fordi vi er skapt av Gud, men i den sammenhengen jeg kommer fra betyr ikke lik verdi at vi har like oppgaver.

Læstadianer Maria Steinsvik utdyper:

– En mann kan aldri føde barn, men det betyr ikke at han ikke er like mye verdt. Derfor blir jeg for eksempel uhyre provosert av eggdonasjonsnekten til KrF. Den betyr jo implisitt at sæden er mindre viktig enn eggene. Det blir helt på tvers av hva jeg står for.

LES OM INTERVJUSERIEN: En annerledes kvinnekamp

– Et kors å bære

Maria Steinsvik er ungdomsrådgiver i Samisk kirkeråd, bor i Tromsø og har læstadiansk bakgrunn. Som så mange andre læstadianere går hun først og fremst i Den norske kirke, men innimellom går hun også innom den læstadianske forsamlinga for å høre på litt såkalt «fripreik». Sånn sett er hun som læstadianere flest – bortsett fra én ting: Hun studerer teologi.

– Den eneste rollen som kvinner ikke kan ha i læstadianismen er selve presterollen. Ellers kan kvinnen gjøre alt. Tolkninga av presterollen samsvarer med store deler av kristenheten over hele verden. Det handler ikke om kvinnesyn og respekt for damer – det handler om at Bibelen tolkes sånn.

– Hvorfor valgte du da å studere teologi?

– Kall. Og det har jeg egentlig hatt siden jeg var liten. Så må jeg tåle å stå i at familien min vil bli skuffet over et slikt standpunkt og at det vil gå på tvers av hva «mine» synes er greit. Det er et kors å bære det også.

LES OGSÅ: Fra «bråkejente» til styreleder

Etterspør mer dialog

Hun lar seg provosere av hvordan debatten rundt tilsettingen av den første kvinnelige presten i Nord-Troms prosti, Julie Schjøth, har fått utspille seg i media etter at den læstadianske forsamlingen reagerte med vantro. Særlig irriterende synes Steinsvik det er når det argumenteres med at «vi er jo i 2019».

– Karikaturen av den læstadianske retningen er forkastelig. Siden når har overbevisning fulgt årstall? Man endrer overbevisning i takt med dialog, kompetanse og tilegning av kunnskap.

Hun synes kvinnefrigjøring også handler om at kvinner skal få stå for det de mener selv om det er noe annet enn den allmenne oppfatninga.

– Jeg opplever ikke læstadianske kvinner som dumme fordi de ikke mener kvinner kan være prester. Skulle jeg jobbet i Nord-Troms hadde jeg hatt full forståelse for at mange fra den læstadianske forsamlinga ikke kom. Jeg ville ikke tenkt at det handler om meg som Maria, men om deres oppfatning. Men jeg kunne bedt for dem og invitert til dialog.

– Hva burde være storsamfunnets rolle når det som for noen kan oppleves som kvinnediskriminering for andre oppleves som utøvelse av trosfriheten?

– Legge til rette for jevnlig dialog der man kan snakke om sitt ståsted og syn på ting uten å være talsperson for hele minoritetssamfunnet. Konsekvensen av ensidig negativ fordømming er ingen utvikling i det hele tatt.

LES MER: Om kvinnelig prest i læstadianerland: – Det kommer til å gå bra

«Konformitet» i 8. mars-toget

Hun understreker at læstadianismen har sterke bånd til den samiske kulturen, som i står grad har vært matriarkalsk. Derfor vokste hun opp med sterke kvinnfolk rundt seg. Morens bidrag til familien som hjelpepleier var like viktig som farens som ingeniør.

– Alt har lik verdi for fellesskapet. Vi er opplært til at alle skal ta et tak. Kvinnene hadde den makta de ønska å ha – om det var på kjøkkenet eller å ta seg høyere utdanning.

Maria Steinsvik går ikke i 8. mars-tog og sier hun har et ambivalent forhold til kvinnedagen.

– Det handler litt om konformitet: At det forventes at siden vi har kvinnekjønn skal vi stille oss bak mange ting. Jeg mener man skal være enig i saker basert på hva som er fornuftig og samfunnsnyttig – ikke basert på kjønn. Så lenge vi må ta avgjørelser basert på kjønn så er vi ikke likestilt.

LES MER: Kan få sin første kvinnelige prest

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.