Korona kom, polio og Ebola forsvant

Landene i Afrika sør for Sahara når som regel bare opp i overskriftene når nyhetene er negative. Krig, terror, flukt, kupp, sult og tørke er dystre stikkord, men 2020 har også budt på gode nyheter fra mange av kontinentets 54 land.

25. august kom for eksempel nyheten om at kontinentet var erklært fri for polioviruset, som tidligere lammet rundt 75.000 afrikanske barn hvert år. I sommer ble også det svært dødelige Ebola-utbruddet som startet i DR Kongo i august 2018, erklært over.

Flere framskritt

I år har Sierra Leone endret lovgivning så gravide jenter får lov til å gå på skole, Liberias president George Weah har erklært voldtekt for å være en «nasjonal katastrofe», i Gabon er homofili avkriminalisert, og i Tsjad er dødsstraff blitt avskaffet.

– Et viktig signal er at et land som Sudan i år innførte lovforbud mot kjønnslemlestelse, påpeker kommunikasjonsrådgiver Kristine Eid i Kirkens Nødhjelp.

Daglig leder Aurora Nereid i Fellesrådet for Afrika sier at selv om koronaspredningen på kontinentet så langt har vært mildere enn fryktet, så vil de økonomiske langtidsvirkningene være alvorlige.

– Noe av det mest gledelige på kontinentet i år, er den historiske fredsavtalen som i oktober ble signert i Sudan. Det gjenstår mye arbeid, og Norge kan spille en viktig rolle i fortsettelsen, kanskje særlig gjennom vår plass i Sikkerhetsrådet i FN, sier Nereid.

Unge kvinner mobiliserer

Fellesrådet finner også andre håpefulle utviklingstrekk:

• Koronapandemien har utløst styrke og innovativ innstilling fra aksjonister og organisasjoner som kjemper for demokrati og menneskerettigheter. Spesielt unge kvinner har mobilisert for endring, blant annet gjennom initiativ som #endsars og #zimbabwelifesmatter.
• Unge klimaaktivister, blant andre Vanessa Nakate fra Namibia, har fått mer oppmerksomhet internasjonalt. Den store oljeprodusenten Angola har i år ratifiserte klimaavtalen fra Paris.
• Dr. Ngozi Okonjo-Iweala blir sannsynligvis den første afrikanske sjefen for World Trade Organization (WTO). Hun er tidligere finansminister i Nigeria.
• 1. januar går formelt startskuddet for Africa Continental Free Trade Area (AfCFTA), som blir det største frihandelsområde i verden.

Vekst i 2021

Koronapandemien har rammet økonomien hardt og gitt dramatisk inntektsbortfall for millioner av afrikanere, men utsiktene er brukbare for innhenting i 2021. Revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC anslår en økonomisk vekst på 3 prosent i Afrika sør for Sahara neste år.

Direktør Eivind Fjeldstad i Norwegian-African Business Association (NABA) deler den forsiktige optimismen. Det gjelder også for norske bedrifter som satser på kontinentet, blant annet innenfor teknologi, landbruk og fornybar energi.

Fjeldstad tror på effekter av reisen til en stor norsk næringslivsdelegasjon i Kenya i februar, like før koronautbruddet. I sommer fikk Bergens-bedriften Ecopole besøk av Kenyas president Uhuru Kenyatta på deres fabrikk i Nairobi, for å se på produksjonen av en strømstolpe de har utviklet av bambus og andre bærekraftige materialer.

– Norske selskaper har funnet nye måter å samarbeide på under pandemien. Da IT-selskapet Unacast skaffet seg avtale med et av Afrikas største telecom-konsern, MTN i Sør-Afrika, skjedde det etter møter kun via skjerm, sier Fjeldstad.

Bidrag fra norske selskap

NABA-direktøren trekker også fram satsinger fra etablerte norske aktører som er store i Afrika:

• Scatec Solar, som fra før er den største solenergi-utbygger på kontinentet, har kjøpt vannkraftselskapet SN Power fra det statlige investeringsfondet Norfund, for over 10 milliarder kroner. Scatec blir dermed den største aktøren for fornybar energi i Afrika.
• For å forhindre sult på grunn av koronapandemien, har gjødselgiganten Yara International etablert solidaritetsinitiativet Action Africa. Yara har donert 40.000 tonn gjødsel til 250.000 bønder i Øst-Afrika, noe som kan tredoble regionens mais-produksjon i år.
• Samtidig har Yara har gitt to millioner østafrikanske bønder adgang til å knyte seg opp mot selskapets digitale plattform via sine smarttelefoner, noe som vil øke forsyningssikkerheten og gi tilgang til råd for størst mulig avling.
• I samme digitale satsing bidrar det norske selskapet Bright til å distribuere 2000 solcelle-lamper til utvalgte bønder.

Digitalt sprang

Generalsekretær Martha Rubiano Skrettberg i Caritas registrerer en betraktelig økt bruk av digitale verktøy på det afrikanske kontinentet, der smarttelefoner snart er allemannseie. Skretteberg tror det kan føre til et kvantesprang for videre økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse.

– Digitale banktjenester gjør kreditt og sosialtilbud mer tilgjengelig for flere. Ikke minst åpner digital utvikling nye markeder, med potensial for å skape millioner nye arbeidsplasser.

Skretteberg sier at koronapandemien har understreket den store betydningen småskala matprodusenter har i afrikanske land. Produksjonen har i stor grad blitt opprettholdt, og selvforsyningen lokalt har økt, spesielt for bønder og lokalsamfunn som har tatt i bruk klimasmarte landbruksteknikker.

Effektive hurtigskoler

Generalsekretær Tina Sødal i Strømmestiftelsen sier pandemien har understreket betydningen av lokalt eierskap i utviklingsarbeid, slik for eksempel #ShiftThePower-bevegelsen er opptatt av. I Strømmestiftelsens arbeid har dette bidratt til satsing på bruk av solcelleradioer i undervisning i Øst-Afrika, for å nå ut til dem som ikke har strøm, TV eller internett, og kompensere for stengte skoler.

– 2020 har vært nedslående for tilgangen til utdanning globalt. Men midt oppe i hindringene for å gå på skole under koronaen, er vi glade for at antall barn på våre hurtigskoler i Vest-Afrika har økt. Hele 89 prosent – nærmere 20.000 elever - klarte å gjennomføre skoleåret i sommer, sier Tina Sødal.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.