Koranbrenning: Frykter voldsomt sinne etter fredagsbønn

I moskeer verden over samles muslimer til fredagsbønn. Fredag er det seks dager siden en koran ble brent utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm. Det er fare for at de allerede vidtrekkende reaksjonene vil eskalere, frykter SVTs Midtøsten-korrespondent Samir Abu Eid:

– Dette er utrolig sterke følelser. Fundamentalistiske, radikale predikanter kan skyte fra talerstolen i morgen, sier han til svt.se torsdag.

Frykter konsekvensene av boikott

Mens svenske flagg brennes, frykter svensk næringsliv de langsiktige konsekvensene av boikotten som ble forkynt fra Kairo.

– Dette er en kraftfull markering som kan få konsekvenser, sier Jan Hjärpe om oppfordringen til boikott av svenske varer, til nyhetsbyrået TT.

Hjärpe er professor i islamstudier ved Lunds universitet, og sier al-Azhar-universitetet i Kairo har en svært sterk stilling i den islamske verden.

Lærestedet er verdens nest eldste universitet, det største islamistiske universitetet i verden og tilknyttet moskeen Al-Azhar – og var sentralt i karikaturstriden i 2005–2006

Karikaturer provoserte

September 2005: Den danske avisen Jyllands-Posten trykket 12 fortolkninger av hvordan profeten Muhammed kan ha sett ut. Al-Azhar-universitetet oppfordret til boikott av det danske meierikonsernet Arla.

Januar 2023: Den dansk-svenske høyreradikale politikeren Rasmus Paludan brente en koran utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm. Al-Azhar-universitetet oppfordrer til boikott av svenske varer.

Koranbrenningen i Stockholm utløste sterke reaksjoner fra Tyrkia, og president Recep Tayyip Erdogan sa at Sverige ikke lenger kunne forvente tyrkisk støtte til Nato-søknaden.

I etterkant av Paludans koranbrenning har det vært demonstrasjoner mot Sverige i Tyrkia, Pakistan, Afghanistan, Jordan og flere andre muslimske land.

Satte ambassader i brann

Da danske Jyllands-Posten trykket Muhammed-karikaturene i 2005, og norske Magazinet fulgte opp i januar 2006, ble konsekvensene av karikaturstriden alvorlige i januar og februar 2006:

• En internasjonal samling av muslimske geistlige oppfordret til boikott av norske og danske varer, det danske meierikonsernet Arla ble hardt rammet av boikott.
• Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) instruerte norske diplomater om å beklage den uro trykkingen av bildene hadde skapt i muslimske miljøer.
• Den palestinske gruppen Islamsk hellig krig ba nordmenn, dansker og svensker forlate Gaza umiddelbart.
• Muslimer over hele verden brukte fredagsbønnen til nye angrep på Danmark og Norge.
• Den norske og danske ambassaden i Syria ble stormet og satt i brann.
• Danmarks generalkonsulat i Beirut ble angrepet og satt i brann av rasende demonstranter. Protestene spredde seg ytterligere.

Da flammene hadde sluknet, og demonstrantene ikke var å se i gatene med antidanske slagord, regnet danske Arla ut hva karikaturstriden hadde kostet i tapte eksportinntekter:

I årene 2006 til 2009 kostet boikotten meierigiganten to milliarder danske kroner i omsetning.

Demonstranter i flere land

Etter koranbrenningen i Sverige, har det vært protester i Pakistan, Afghanistan, Irak, Jordan og Jemen.

– Død over den svenske regjeringen, ropte demonstranter i den afghanske byen Khost tirsdag.

Flere hundre menn var til stede, melder NTB. Også i storbyen Lahore i Pakistan demonstrerte flere hundre mennesker mot koranbrenningen. I den irakiske hovedstaden Bagdad ble flere mennesker skadd i en lignende protest dagen før.

Sårer 1,5 milliarder muslimer

I flere muslimske land reagerer også myndighetene på koranbrenningen. Blant dem Indonesia – verdens mest folkerike muslimske land med 275 millioner innbyggere.

I Pakistan har statsminister Shehbaz Sharif hevdet at «et dekke av ytringsfrihet ikke kan brukes til å såre de religiøse følelsene til 1,5 milliarder muslimer over hele verden», skriver NTB.

I Tyrkias hovedstad Ankara ble den svenske ambassaden stengt onsdag som følge av demonstrasjoner. Utenriksdepartementet i Norge opplyser til Vårt Land at de følger nøye med på utviklingen.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.