Kohn: Altfor få tiltales og dømmes for antisemittisme
ANTISEMITTISME: Det går mot en dobling i antall straffesaker med antisemittisme i Norge. Nå mener tidligere jødisk forstander at flere må straffes.
7. oktober ble unge israelere angrepet og drept på musikkfestival. Barnefamilier ble angrepet i hjemmene. Flere hundre ble tatt til gisler.
Den palestinske, terrorstemplede gruppen Hamas og Islamsk hellig krig gjennomførte de nøye planlagte angrepene mot Israel.
Israel svarte med kraftige angrep på Gaza som har pågått nærmest uavbrutt siden da. Fredag opplyser Gazas helsedepartement at 20.057 palestinere er drept, mens 53.320 palestinere er blitt såret.
I kjølvannet av krigen har antisemittismen blusset opp. Mens det i Norge ble registrert 19 straffesaker med motiv antisemittisme i 2022, ligger det i år an til å bli en dobling.
Og det går ifølge Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, et klart skille for når denne økningen inntraff: Etter 7. oktober.
Ervin Kohn var forstander i Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo fram til i høst. Han tror mørketallene er mye større og problematiserer at politiets hatkrimgruppe i Oslo ikke har nasjonal jurisdiksjon.
Berøringsangst for antisemittisme
– For at det skal kunne registreres som et antisemittisk forhold må man forstå at antisemittisme går inn under religion og etnisitet i hatparagrafen, og at det er et underpunkt i registreringsbildet, sier Kohn til Vårt Land.
– Har du hold for å si at mange i politiet ikke vet at antisemittisme går under religion og etnisitet i hatparagrafen?
– Jeg kan ikke si noe om hva den enkelte polititjenestemann vet eller ikke. Det jeg har hold for, er å hevde at det ser ut som det eksisterer en berøringsangst for antisemittisme. Antallet henleggelser tyder på det.
– Du forventer mer av politiet?
– Alt fra politijuristene til statsadvokaten. At de tiltaler antisemittisme. Vi har ett tilfelle siden 2007, og det var imamen i Drammen som ble dømt. Den saken ble også først henlagt av politiet.
«Alle sammenligninger mellom Israel og nazismen er antisemittisme»
– Hvor går grensen mellom Israel-kritikk og antisemittisme mener du?
– Når Israel demoniseres beveger man seg inn i antisemittisk territorium. Alle sammenligninger mellom Israel og nazismen er antisemittisme, sier han og viser til et nylig eksempel der det israelske flagget ble hengt opp på en silo i Oslo.
Davidsstjernen i det israelske flagget var erstattet med et hakekors.
– Her skal politiet ha ros for å ha tatt ned flagget, og kritikk for ikke å etterforske og tiltale, sier Kohn.
– Har du noen eksempler der du er uenig i Riksadvokatens avgjørelse på at noe var Israel-kritikk og ikke antisemittisme?
– Ett eksempel er rapperen Kaveh som i 2019 ropte «Fuck jøder» under en familiekonsert. Tidligere samme uke hadde han tvitret «fuck jøder, de er så korrupte». Riksadvokaten henla saken, først med begrunnelsen at det var Israel-kritikk. Deretter ble den forklaringen endret, sier han.
– Her skal politiet ha ros for å ha tatt ned flagget, og kritikk for ikke å etterforske og tiltale, sier Kohn.
Ervin Kohn, tidligere leder og forstander i Det mosaiske trossamfunn
«Er blant de sentralt prioriterte sakstypene»
Alf Butenschøn Skre er statsadvokat ved Riksadvokaten-embetet. I en e-post til Vårt Land skriver han at «hatkriminalitet er blant de sentralt prioriterte sakstypene», og viser til Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv for 2023, som går til politiet og statsadvokatene. Her står:
«Straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, skal fortsatt vies særskilt oppmerksomhet.»
Riksadvokaten påpekte også følgende i eit vedtak i vinter: «Det er ingen tvil om at jøder som folkegruppe over tid ofte har vært utsatt for mange ulike ytringer av negativ karakter, de utgjør en liten minoritet her i landet og de fortjener derfor et særlig vern. Riksadvokaten minner i den forbindelse om viktigheten av at slike utsagn ses i en bredere kontekst, og ved eventuelle nye anmeldelser med karakter av antisemittisme – jødehat – bør det vurderes innhentet sakkyndige uttalelser som kan bidra til å belyse budskapet i sin rette sammenheng.»
Har hatt opplæring i Politi-Norge
På Ervins Kohn kritikk om at hatkrimgruppa i politiet ikke er nasjonal, svarer statsadvokat Butenschøn Skre:
– Vi gjør oppmerksom på at Det nasjonale kompetansemiljøet for hatkriminalitet, som er lokalisert i Oslo politidistrikt, i løpet av 2023 har gjennomført opplæring i samtlige politidistrikter.
Om de henlagte antisemittisme-sakene sier han:
– På generelt grunnlag kan det bemerkes at det faktum at en sak ender med henleggelse ikke nødvendigvis innebærer at saken ikke har vært gitt høy prioritet av politiet og påtalemyndigheten. En henleggelsesbeslutning utløser klagerett, slik at det er mulig å få en ny vurdering fra overordnet påtalemyndighet.
