Kjemper om å være tøffest
Frp og Ap kjemper om å fremstå tøffest i innvandringspolitikken.
Torsdag foretok stortingsflertallet den mest omfattende innstrammingen i flyktning- og asylpolitikken i Norge i nyere tid. Under forliket ligger kunnskapen om at UDI i dag varsler om at Norge må planlegge for 100.000 mottaksplasser for 2016.
De fleste punktene i forliket var kjent i pressen. Derfor ble spillet rundt partiene tydelig: Hvordan partiene nå forsøker å dele skyld og ære for innstramningen. Særlig interessant er retorikken til de to partiene som forsøker å være tøffest i innvandringspolitikken: Frp og Ap.
LES OGSÅ: Slik strammer de hurtig inn
Høyt på banen
Allerede onsdag kveld startet Frp kampen om sannheten: Frps parlamentariske leder, Harald T. Nesvik gikk ut i media og sa at Frp har fått fullt gjennomslag, og at de andre nå endelig har gått med på Frps tøffe linje. Torsdag sa den samme Nesvik at partiet nå har fått gjennomslag for en politikk de har sloss for i 30 år, og la til at «det virkelighetsbildet som Frp har advart mot i alle år, nå har begynt å sige inn hos de andre».
LES OGSÅ: Hareide distanserer seg fra Frps seiersfortelling
For sent og lite
Like bortenfor sto Aps leder Jonas Gahr Støre. Han sier at han er glad forliket endelig er kommet, men at regjeringen har «levert for sent og for lite». Han mener dessuten at Frps statsråder har kastet bort verdifull tid de siste ukene, mens hundrevis av asylsøkere har krysset grensen.
Den samme Støre har sittet i regjering i en årrekke, der partiet har holdt seg med statssekretærer som Pål Lønseth, Libe Rieber-Mohn og Øystein Mæland. Deres jobb utad var å forsvare innstramninger, utsendelsene og uttalelser mange opplever som hjerteløse.
Ingen kan derfor være overrasket over at Ap i høst har innehatt rollen som regjeringens største kritiker, og krevd at Frps statsråder må få fortgang i prosessen med innstramninger og utsendelser.
LES OGSÅ: Frp avfeier tvil – vil stille seg bak et asylforlik
Står sammen
Selv om partiene nå står sammen om å stramme kraftig inn i norsk innvandringspolitikk, gjør de tiltak som har en effekt nettopp fordi det kommer så mange inn over Norges grenser. Disse tiltakene matcher mange av innstramningene Ap gjorde i regjering. Et eksempel er fra 2008 da Jens Stoltenbergs regjering laget en handlingsplan på 13 tiltak, som skulle gi raskere saksbehandling og få langt flere ut. Ap jobbet da med returavtaler, og håpet blant annet å få en slik avtale på plass med diktaturet Eritrea.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Kjemper
De som har fulgt arbeidet med asylavtalen, ser at Frp og Ap har kjempet om å framstå som tøffest. Hvem som vinner denne kampen i opinionen over tid, gjenstår å se. Et viktigere spørsmål akkurat nå er hvilken effekt denne kampen om å være tøffest har hatt på asyl- og flyktningforliket.
Kanskje har det bidratt til at Venstre og KrF har strukket seg svært langt for å være med. Riktignok ble et punkt om matkuponger avverget. Et forslag som mange vil oppleve som et svært ladet symboltiltak. Men det letes det etter ordninger som vil gi asylsøkere begrenset råderett over pengene de får.
Slik kan man gå gjennom avtalen punkt på for punkt. Dermed kan kampen mellom de to partiene – om å være tøffest – ha flyttet på norsk politikk.
