Jus-eksperter om konverteringsterapi: – Må balansere ulike hensyn

Torsdag la kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) frem forslag om forbud mot konverteringsterapi.

– Konverteringsterapi er en skadelig praksis der noen metodisk og med hensikt forsøker å endre andre mennesker på grunn av hvem de er og hvem de elsker, sa Trettebergstuen på pressekonferansen.

– Det er en skam at denne grufulle praksisen har foregått i landet vårt, la hun til.

Forslaget kommer i forlengelsen av Solberg-regjeringens forslag om å forby konverteringsterapi for barn under 16 år, men Støre-regjeringen går lenger i å foreslå et totalforbud, også for voksne.

Det kristne nettverket Til Helhet har kalt forslaget «totalitært», og mener at det kan bli uklart hvor langt tros- og ytringsfriheten egentlig rekker. Men en jusekspert sier til Vårt Land at forslaget også er klarere på hvilken praksis det er som skal forbys, enn Solberg-regjeringens forslag.

Jusprofessor: Skritt i riktig retning

Jusprofessor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen er spesialist på strafferett, og ble invitert av departementet til å gi innspill da Solberg-regjeringen lanserte sitt forslag i fjor.

– Litt av problemet i forrige runde var at det var uklart hvor langt forbudet skulle rekke, så det var nødvendig å presisere, sier Jacobsen til Vårt Land.

Nå ser det ut til at Støre-regjeringens forslag går i riktig retning, sier Jacobsen, men understreker at han ikke har rukket å granske det nye forslaget. I praksis vil det likevel være behov for en konkret vurdering av sakene, også med tanke på tros- og ytringsfriheten.

– Vi har å gjøre med en form for påvirkning på personlighet, selvbilde og psykisk helse. Disse straffebudene er ofte utfordrende fordi vi i dagliglivet generelt må tåle at folk uttrykker andre oppfatninger enn vi har selv, sier han.

– Men på et punkt går det over i krenkelser av andre mennesker, og det er strafferettens domene. Spørsmålet blir da: Når beveger vi oss utenfor det tros- og ytringsfriheten beskytter?

Rammer skadelige handlinger

Regjeringens forslag innebærer at en handling blir straffbar når den fremstår metodisk, har som formål å endre en persons legning og er klart egnet til å påføre skade.

I høringsnotatet trekkes kognitiv adferdsterapi, narrativ terapi, gestaltterapi, psykodrama, traumebehandlinger, kroppsterapi og hypnose frem som eksempel på metoder som kan rammes. I tillegg må metodene være en «aktiv innblanding i en persons identitet eller seksuelle orientering».

Som eksempler på psykisk skade, nevnes depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvmordstanker og posttraumatisk stress. Notatet fremhever også at disse formene for psykisk skade blir vist til i forskning om konverteringsterapi.

– Kan være beskyttet av religionsfriheten

Når det gjelder konverteringsterapi, er det også en utfordring at religiøse mennesker som oppdager at de er skeive, selv kan ønske å prøve dette.

– Det kan være et element av samtykke i slike saker, som bidrar til å gjøre det vanskeligere å trekke grensen for hva som skal være straffbart, sier Jacobsen.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener at terapien må kunne føre til betydelig skade for at det skal være forholdsmessig å bruke straff overfor voksne som frivillig går med på det.

«Konverteringsterapi, når den er uttrykk for religiøs overbevisning, kan være beskyttet av religionsfriheten», skriver seniorrådgiver Thomas Berge i en e-post til Vårt Land, og fortsetter:

«Straff mot konverteringsterapi berører en rekke menneskerettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til privatliv, herunder selvbestemmelsesretten. Et straffebud må derfor balansere disse hensyn på en god måte».

Samtidig er Berge klar på at konverteringsterapi kan ha betydelige skadevirkninger. Derfor mente også NIM i forrige høringsrunde at det var mulig innenfor menneskerettighetene å gå lenger i å forby konverteringsterapi for voksne enn det Solberg-regjeringen la opp til.

Rammer ikke religiøs veiledning

For noen har det vært en bekymring at skeive religiøse som selv ønsker samtaler med en religiøs veileder om legningen sin, kan bli avvist i fremtiden. Men ifølge Berge innebærer ikke forslaget kriminalisering av religiøse veiledere som tilbyr dette.

Jacobsen forklarer også at «klart egnet» er et strafferettslig uttrykk hvor det ikke er nok at en handling har mulighet for å forårsake skade. Det må finnes et kunnskapsmessig grunnlag for å si at det å opptre på denne måten, typisk sett har en skadelig effekt.

– Da utelukker man mindre problematiske handlinger som har liten risiko for slike negative følger, sier han.

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.