Jødisk fange flyttet: Får ikke kosher-mat
KOSHER: Da Felix Attia sona på Bastøy ble det mye lettere å spise kosher-mat. Nå er han flytta, og spiser kun noen få matvarer.
Vårt Land har skrevet om to menn som ble utlevert fra Israel til Norge i 2021, og i fjor dømt til fengselsstraffer for svindel. Mennene har hele tiden kjempet for retten til å få etterleve de jødiske matreglene, også kjent som kosher.
Først sona de i Stavanger, for så å bli flytta til Kongsvinger. Begge stedene opplevde mennene vanskeligheter med å etterleve matreglene, de fikk ikke mat de kunne spise.
I juni i år møtte Vårt Land en av de to jødiske mennene, Felix Attia. 31-åringen sona da i Bastøy fengsel. Der opplevde han ikke vanskeligheter med å spise kosher. Han kunne selv handle og behandle maten han spiste.
Nå forteller Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), til Vårt Land at hun har fått informasjon om at Attia er flyttet fra Bastøy til Ringerike fengsel. STL har engasjert seg i kosher-saken til de to mennene.
– Vi forventer at det nye fengselet skal ivareta menneskerettighetene hans. Altså sørge for at han får maten han kan spise i henhold til religionen hans.
– Dette er en forventning vi har uavhengig om det er snakk om en jødisk fange som trenger kosher, en muslim som spiser halal eller en hindu som er vegetar. Dette er noe fengselet må strekke seg langt for å ivareta.
Vårt Land har tatt kontakt med Kriminalomsorgen og Ringerike fengsel. De opplyser at de ikke ønsker å kommentere enkeltpersoner.
Konstant sulten
Et av kosher-kravene som gjør det vanskelig for Attia å spise kosher i fengselet er kravet om at koshermat ikke kan tilberedes i kjøkkenutstyr som er brukt til å lage ikke-koshermat.
På Bastøy løste Attia det med å ha et eget sett kun til koshermat. Vårt Land erfarer at han ikke har tilgang på dette i Ringerike fengsel.
Utfra det Vårt Land har fått informasjon om går Attia nå mye sulten, for kostholdet består i stor grad av bananer, nugatti, cornflakes, nøtter og tunfisk.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) behandler saken, som de mener reiser spørsmål om menneskerettigheter og mulig diskriminering.
