– Jeg begynte å grine
Norske Hilde Brun Andersen har jobbet ved sykehuset som ble angrepet av amerikanske styrker i helgen.
Minst 22 mennesker ble drept da amerikanske styrker lørdag gjennomførte luftangrep i områder der Leger Uten Grenser har sykehus i Kunduz. Ifølge amerikanerne svarte de på afghanske styrkers øsnek om luftstøtte i området.
Hilde Brun Andersen har jobbet ved sykehuset som ble bombet lørdag. Hun mottok nyheten om bombingen mens hun spiste frokost med to venner.
– Vi skulle på tur i Nordmarka. Jeg begynte å grine.
– Forrige uke tok Taliban over byen sykehuset lå i. Bombingen var en del av motoffensiven. Hva slags by er Kunduz?
– En ganske stor by, som har vært fin, men som har blitt mer fattigslig. Jeg så lite på grunn av sikkerheten. Det var kun jobb som gjaldt, å få et sykehus på 100 senger til å fungere. Men jeg husker snødekte fjell og at jeg satt på taket og så på dragene – som i boken Drageløperen.
– Afghanske myndighetspersoner har hevdet at Taliban brukte sykehuset som base?
– Det er absurd. Hele grunnlaget for arbeidet vårt er nøytralitet. Om de trodde det, og de bombet sykehuset med vilje, er det en krigsforbrytelse.
– En nær kollega av deg ble drept?
– Sykehuslederen var på jobb klokken to om natten, da bombene traff. Det sier ganske mye om våre kolleger at en femti år gammel toppsjef var på jobb da. De velger å være der for sine landsmenn, og var klar over risikoen.
– Hva skjer uten sykehuset?
– Ingen andre har den akuttkirurgiske kompetansen i nordøstlige Afghanistan. Konsekvensene blir enorme.
– Er det noe du husker spesielt godt derfra?
– Krigens grusomheter har preget meg. Jeg husker en guttunge på åtte-ni år. Han kunne vært norsk, med grønne øyne, fregner, rødt hår. Et sånt røverungeansikt. Det er meningsløst å se et barn dø av skuddskader.
– Hva vil du ha mer av i norsk politikk?
– Oppmerksomhet om solidaritet. Vi må slutte å skille så innmari mellom hva vi har rett på her hjemme, og hva andre har rett på.
LES OGSÅ: Minst ni drept i sykehusangrep i Afghanistan
– Er vi smålige?
– Nei, men det er vanskelig å akseptere det enorme skillet vi setter mellom norske barns rettigheter og barn andre steder i verden. Vi har ikke lov til å sette det skillet.
– Hvem ville du heller snakket med akkurat nå?
– Jens Stoltenberg. Jeg vil gjerne vite om vi må regne med en verden hvor hjelpeorganisasjoner kan bli bombet av Nato-land.
Journalist
