Jakter russiske krigsforbrytere
KRIG I UKRAINA: Mens krigens brutalitet trappes opp i Ukraina, blir det samlet inn bevis på krigsforbrytelser. Ansvarlige, russiske ledere skal straffeforfølges.
– Ved å sikre beviser, kan vi legge press på myndigheter, forteller Jonathan Pedneault.
Han har nettopp kommet hjem til Bergen fra Ukraina, etter ti dager i byen Lviv. Pedneault er etterforsker. Tittelen hans er menneskerettighetsobservatør i Human Rights Watch (HRW).
Det betyr tar han snakker med og intervjuer mennesker i krig for å kartlegge brudd på menneskerettigheter og avdekke krigsforbrytelser.
Startet etterforskning
Samme dag som Russland invaderte Ukraina, startet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arbeidet med å kartlegge og dokumentere potensielle krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Ukraina er ikke selv medlem av ICC, ei heller Russland. Men ICC kan etterforske krigsforbrytelser i Ukraina fordi medlemsland har bedt om det og fordi Ukraina har gitt tillatelse.
– Det er rimelig grunnlag for å tro at både påståtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, har blitt begått i Ukraina siden 2014, sier ICCs hovedanklager og sjefetterforsker Karim Khan i en uttalelse.
Onsdag ble det kjent at Khan har besøkt Ukraina og hatt en samtale med president Volodymyr Zelenskyj.
Gir rapporter til ICC
Flere menneskerettighetsorganisasjonen arbeider side om side med ICC. Amnesty og Human Rights Watch (HRW) går inn i kriger og konflikter og dokumenterer overgrep og brudd på krigens folkerett. Deres rapporter kan bli brukt når ICC tar ut tiltale og utsteder arrestordre.
Jonathan Pedneault i HRW sier at det er flere hendelser siden Russland invaderte Ukraina i februar som tyder på krigsforbrytelser. Blant annet bruk av klasebomber i Kharkiv.
Klasevåpen er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og slynger ut hundrevis av mindre sprengladninger over et stort område. Mange av ladningene eksploderer ikke, og blir ofte liggende i årevis. Barn blir ofte ofre etter å ha plukket opp slike sprengladninger.
Pedneault forteller at HRW har dokumentert at Russland ved minst tre anledninger har brukt klasebomber mot boligområder i byen.
– Vi vet at det er mange, mange flere enn de tre. Men det er viktig å få informasjonen ut så raskt som mulig, og at den er korrekt, sier han.
Også Amnesty og journalistkollektivet Bellingcat viser til tilfeller der klasebomber er brukt i Ukraina.
Sjekker, sjekker
HRW dokumenterer og etterforsker – og publiserer så raskt de kan. Men Pedneault understreker at de er «ekstremt forsvarlige». Alt de publiserer må være verifisert.
Organisasjonen har hatt kontor i Kyiv siden russiskstøttede separatister tok kontrollen i øst Ukraina i 2014. De er fremdeles til stede, men Pedneault kan av sikkerhetsgrunner ikke si hvor og hvor mange.
HRW har kartlagt hva som skjedde under det russiske angrepet i byen Tsjernihiv 3. mars. Her mistet minst 47 mennesker livet da bomber traff en boligområde. Bombene falt bare noen hundre meter fra et barnesykehus. Pedneault sier at det samme har skjedd flere steder – at russiske angrep har foregått tett på sykehus og skoler.
Kun militære mål
– Det viser veldig sterkt hvor vilkårlig de russiske angrepene er, og det er i strid med folkeretten. Angrep skal kun skje mot militære mål, sier han.
Han forteller at noe av organisasjonens oppdrag blir å finne ut om det var militære mål i nærheten, og hva slags. De analyserer bilder, videoer og kart. De spør alle sivile de snakker med om de har sett militære kontrollposter eller andre militære installasjoner.
– Dersom en liten kontrollpost med ukrainske heimevernssoldater med gevær står ved en skole ti meter unna, så er ikke det et legitimt, militært mål for Russland, sier han.
Har øyenvitner
Når Jonathan Pedneault og kollegaene hans etterforsker krigsforbrytelser, intervjuer de svært mange. Etter angrepet i Tsjernihiv snakket de med de som hadde flyktet fra byen, og de som hadde blitt igjen. De ser på videoer, kryssjekker og geolokaliserer stedene og undersøker hva slags type våpen de ser på filmer og bilder.
Rapporten om angrepet i Tsjernihiv 3. mars ble publisert 10. mars. Da hadde etterforskerne analysert og verifisert 22 videoer og 12 bilder som ble tatt under angrepet og etterpå, og snakket med flere som var der, blant annet en filmredigerer bodde i 13. etasje i bygningen som ble truffet.
Han kunne fortelle hvordan han og kjæresten løp ut i kongen da sirenene gikk, og de hørte lyden av et fly og så en eksplosjon. I gangen var alt støvete, de gikk ned flere etasjer og så dører til leiligheter blåst ut, og noen leiligheter var helt ødelagte.
Han kunne også fortelle HRW at han, fra utsikten i 13. etasje, ikke hadde sett noen militære kjøretøyer eller soldater i området dagene før angrepet. Andre vitner sa det samme.
Ida Sawyer i Human Rights Watch sier at de ikke fant klare bevis for at det var militære mål i området. Det betyr at russiske styrker ikke fulgte internasjonal humanitær lovgivning om å ta så mange forholdsregler som mulig, for å hindre eller begrense sivile tap.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.