Italia 
redder liv

IOM, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, har rykket ut med uhemmet ros av Italias innsats for å berge båtflyktninger i Middelhavet. Sist helg ble rundt 2.800 flyktninger reddet ved Italias kyst gjennom ulike redningsaksjoner iverksatt av Italias kystvakt og flåte, samt enkelte handelsskip.

Flyktninghjelpen er ikke nådig i sin omtale av norsk sommel. 
– Vi lurer på hvor mange flere som må drukne i Middelhavet før den norske regjeringen greier å bestemme seg, sier kommunikasjonssjef Tuva Raaanes Bogsnes til NTB. Hun forteller at før jul ba Flyktninghjelpen om at Norge skulle vurdere å sende et fartøy til Middelhavet for å avhjelpe ­situasjonen.

Norske myndigheter vurderer støtte til migrasjonsproblemene, og statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) fastslår at regjeringen er «svært bekymret for den alvorlige situasjonen rundt Middelhavet.» Men igjen, ifølge NTB, er regjeringen ikke ferdig med en løpende vurdering av flere ­bidrag til EUs patruljerings­bidrag Triton.

Det var senhøstes i fjor at den italienske redningsoperasjonen Mare Nostrum ble avsluttet og EUs kontroll- og overvåkingsorgan Frontex overtok med operasjonen Triton. Allerede da krevde Norges Rederiforbund og Flyktninghjelpen at Eog Norge skulle bidra med mer ressurser til redningsarbeidet. Frykten er til stede for at Triton ikke ­arbeider i de områdene der flest flyktninger er blitt reddet de siste årene­. Også FNs høykommisær for flyktninger kritiserte da de europeiske landene for å være mer opptatt av å sikre egne grenser enn av å sørge for at mennesker ikke dør på havet.

Mens gresset gror

Mens ­regjeringen tenker seg om, drukner flyktninger fra Libya, Eritrea, Syria, Somalia og Etiopia. Tallene­ er uhyggelig store. I fjor kom 170.000 immigranter til Italia etter å ha krysset Middel­havet i båt. Anslagsvis 3.419 druknet på vei til frihet fra nød og undertrykkelse. Til nå i 2015 har 31.500 flyktninger kommet over havet til Italia og Hellas. Man frykter at tallet på druknede i 2015 vil overstige 2014; 900 kan ha mistet livet allerede.

Italia har altså fortsatt et ­effektivt redningsarbeid gående, mens Triton patruljerer områder nærmere den italienske kystlinjen. Island har stilt kystvaktfartøyet Tyr til disposisjon for Triton og har reddet tusener. Senest lørdag plukket skipet opp 300 båtflyktninger utenfor Sicilia.

Kynisk

I Italia er det høyre­ekstreme partiet Lega Nord kritiske til at båtflyktninger blir reddet. Lederen, Matteo Salvini, ville heller brukt kystvaktskipene­ til å beskytte landets grenser – altså akkurat det samme som 
FNs høykommisær anklaget Efor.

Vi grøsser over en slik ­kynisk vurdering av menneskeliv og den egoistiske holdningen høyre­ekstremistene representerer. Men hvorfor greier ikke Norge­ å bestemme seg for å sende ­effektiv hjelp til Middelhavet? Kallmyr argumenterer med at Norge gjør en innsats for å ­redusere strømmen av flyktninger, og det er vel og bra at Norge er engasjert på fastlandet. Men at en avgjørelse ennå drøyer om å gi konkret hjelp og bistand til de som er heftig involvert i å redde liv, som hver dag plukker opp barn og voksne av sjøen, er vanskelig å forstå.

Norge har på mange måter et spesielt ansvar med tanke på at så mange av båtflyktningene­ kommer fra Libya og at intet ­tyder på at strømmen derfra vil ta slutt. Norske jagerfly slapp i 2011 nesten 600 bomber over Libya og sto for rundt 15 prosent av alle luftangrepene mot bakke­mål i begynnelsen av ­NATOs operasjon for å få fjernet dikta­toren Muammar Gaddafi. Sivilbefolkningen ble påført store ­lidelser, og Libya ble destabilisert på en måte vi ikke kan frasi oss alt ansvar fra, når vi ser alle de tusener som desperat forsøker å flykte over havet.

Det er en tid for alt. Det er en tid for å vurdere, det er en tid for å handle. Nå må Norges regjering ta det nødvendige ansvar for å redde båtflyktninger i Middelhavet.