Israel: – Nesten ingen tv-dekning av lidelsene på Gaza
ISRAEL: – En dag må israelsk media svare for sin totale svikt i dekningen av menneskelige lidelser på Gaza, mener advokat Michael Sfard.
Vårt Land snakker med ham på telefon fra Tel Aviv, der han driver sin advokatpraksis.
– Det er helt utrolig. De menneskelige lidelsene blir hverken rapportert eller beskrevet, sier Michael Sfard.
Han får støtte fra Haggai Matar, en prisbelønt journalist og nå administrerende direktør i nyhetsmagasinet +972 Magazine:
– Det er ingenting om menneskene på Gaza, hverken på mainstream fjernsyn, eller på sosiale medier. Det som kommer fra Gaza på TikTok er sett gjennom øynene til de israelske soldatene, eller fra journalister som er på presseturer arrangert av IDF, det israelske forsvaret.
+972 Magazine skriver om Israel og Palestina, er på venstresiden og sterkt kritisk til regjeringens politikk. Haggai Matar satt i fengsel i to år for å ha nektet militærtjeneste i Israel.
Michael Sfard er en menneskerettighetsadvokat fra Jerusalem. Han står bak et opprop fra framstående israelere om at riksadvokaten nå må slå hardt ned på hatefull retorikk i offentligheten – både fra kjente politikere, kommentatorer og kunstnere.
I Israel ser folk flest på disse nasjonale TV-kanalene:
- KAN er den statlige TV-kanalen som kan sammenlignes med NRK.
- De kommersielle TV-kanalene Keshet 12 og Reshet 13.
I tillegg sender en lang rekke mindre TV-kanaler nyhetssendinger.
– Ikke sett ett intervju
– Du ser ødeleggelsene, men ikke folkene, den humanitære krisen, om sult og død. De stemmene får ikke israelere høre eller se, sier Matar.
– Det eneste som vises er dronebilder. Du ser ikke folk. Jeg har ikke sett ett eneste TV-intervju med en sivil fra Gaza på fjernsyn her. Da må jeg til andre lands TV-kanaler enn de israelske. Fjernsynet viser ikke de som blir drept, ingen gråtende babyer. Det trenger israelere å se, sier Sfard.
Han poengterer at alt handler om Gaza i israelske medier, men ikke om de som er fra Gaza.
Sfard mener at den israelske pressen en gang må svare for det han mener en total svikt.
Det er selvsagt unntak, som avisa Haaretz, men det er fjernsyn flest ser på og som når ut til alle, ifølge advokaten.
Historiene fra 7. oktober
Begge beskriver et Israel tynget av sorg, og beskriver tiden etter 7. oktober som et nasjonalt traume det vil ta lang tid å komme over. Alle kjenner noen som ble drept i angrepene, eller familien, venner av ofrene. Israelske fjernsynskanaler har flere og flere historier fra 7. oktober, fra soldater i krig, og gislene og gislenes pårørende.
Haggai Matar mener disse historiene skal fortelles, men at befolkningen samtidig blir retraumatisert hver gang.
– 7. oktober er et enormt, reelt traume for alle. Dette massive, brutale angrepet viste oss avgrunnen mellom den tryggheten vi trodde vi hadde – og virkeligheten, sier Matar.
Jeg har vært politisk aktivist i 15 år, og jeg kan ikke huske en tid hvor det har vært like vanskelig å snakke, og si sin mening, som nå
Haggai Matar
Han mener sikkerhet og trygghet for både palestinere og israelere er en svært viktig faktor. For israelere, som kan ha kjent seg relativt trygge, endret det seg fullstendig 7. oktober. Matar beskriver det som om at folk følte deres eksistens var truet.
– Når jeg snakker med folk, også de som er på venstresida, så kan de si til meg: Vi er enige med deg i at palestinerne skal ha rettigheter og egen stat. Men nå er frykten for egen sikkerhet det sterkeste og det som er viktig, sier Haggai Matar.
– Et svik mot hjemlandet
Sjefredaktør Noa Landau i avisa Haaretz skriver i en kommentar at etter Hamas-angrepet 7. oktober blir det å uttrykke sympati med folk på Gaza, til og med å rapportere nøkternt antall ofre, sett på som et svik mot hjemlandet.
– Det ekstreme, kollektive traumet har gitt de mørke følelsene, som hevn, fritt spillerom, skriver hun.
Haggai Matar skriver under på det:
– Jeg har vært politisk aktivist i 15 år, og jeg kan ikke huske en tid hvor det har vært like vanskelig å snakke, og si sin mening, som nå, sier han til Vårt Land.
Jeg har ikke sett et eneste TV-intervju med en sivil fra Gaza.
Michael Sfard, israelsk advokat
Det er nærmest en unison støtte til krigen i Gaza. De eneste som «får lov» å ytre seg kritisk, er familiene til de israelske gislene som er fanget.
– Motivasjonen for støtten er ulik. For noen er det hat, hevn og ønske om å ødelegge. Andre sier: Det er ikke hevn, men sikkerhet. Gjemmer Hamas seg overalt, så må alt ødelegges. Det er rasjonalet for mange.
– Hvordan er det for deg?
– For meg er det slik at min følelse av trygghet har endret seg noe, fra å ikke føle meg i fare i det hele tatt. Dessuten: Jeg pleide å tenke at israelere ikke har betalt prisen for okkupasjonen.
Ikke kapasitet til mer
Haggai Matar tror folk i Israel ikke har kapasitet til å ta innover seg mer lidelse. Flere har sagt til ham: «Vi støtter det du gjør, men jeg orker ikke ta det innover meg. Jeg er overveldet av sorg, og har ikke plass til mer.»
– Det er forståelig, men det gjør meg trist, dette er en del av virkeligheten vi må forstå.
