IS jakter sorg og splid
ANALYSE: Tre ganger på fire måneder har IS rettet dødelige bombeangrep mot kristne i egyptiske kirker, med 73 dødsofre. Krigen mot Egypts kristne er en ny slagmark der IS vil vise styrke.
Sørgende kristne som fulgte begravelsene til de 44 dødsofrene fra palmesøndagens doble kirkeangrep, er manifestasjonen på hva Den islamske staten (IS) ønsker å oppnå i Egypt.
Terrororganisasjonen er på defensiven både i Syria, Libya og Irak. Det selvbestaltede kalifatet revner i sømmene og IS-soldater er på flukt fra Mosul, men i Egypt øyner IS sjansen til å antenne samme type sekteriske strid som i de nevnte landene.
LES MER: Bærer korset i sorg og smerte
Søker sekterisk splid
Palmesøndagens angrep i Tanta og Alexandria har skapt sorg og raseri, men gir også næring til den splittelsen IS er ute etter. Bombene og de mange døde demonstrerer at det egyptiske regimet ikke makter å beskytte landets kristne minoritet, og undergraver bestrebelsene på å skape et stabilt Egypt som kan tiltrekke seg turister og investeringer.
Med krisepreget økonomi, stadige terroraksjoner og unntakstilstand, begynner president Abdel-Fattah al-Sisis redningsaksjon for Egypt mer å ligne på et havari. Den tidligere generalen har forbudt Det muslimske brorskap, slår brutalt ned på all opposisjon og fengsler titusenvis av regimekritikere, men de mest ytterliggående islamistiske kreftene ser bare ut til å styrke seg.
Rekrutterer flere
Egypt-kjenner Bjørn Olav Utvik frykter at regimets framferd legger grunnlag for å rekruttere enda flere ekstremister. Noen skyldige blir tatt og kanskje torturert og dødsdømt, men underveis sår myndighetene forbannelse, hat og fortvilelse blant de mange ofrene for brutale metoder.
Den egyptiske grenen av IS var kjent som Ansar Bayt al-Maqdis, før de i 2014 sverget IS-troskap til Raqqa. De hadde lenge bare egyptisk fotfeste nord på Sinai, der de primært angrep myndighetsmål. Det siste halvåret er angrepene i økende grad rettet mot Egypts kristne minoritet, og i februar førte bestialske drap av sju kristne til at mange i den lille gjenværende koptiske minoriteten på Sinai rømte vestover.
De var skremt ikke bare av drapene, men også av «bannbuller» der IS tar til orde for å drepe «de vantro» kristne, som klandres for svik og allianse med Vesten og den USA-støttede regjeringen.
LES MER: Drapsbølge mot kristne
Jakter motsetninger
Målet for IS synes å være at terroren mot kristne, på samme måte som terroren mot sjiaminoriteten i Irak og Syria, skal fyre oppunder sekteriske motsetninger som kan få myndighetene til å klappe sammen og øke den regionale ustabiliteten.
Grunnlaget for sekterisk krig er imidlertid langt svakere i Egypt, som har en mer homogen og samlet befolkning. Tross spenninger med det muslimske majoritetssamfunnet, er egyptiske kristne en liten minoritet som aldri har truet regimet.
Under kuppet som kastet den omstridte president Mohamed Morsi i 2013, tok imidlertid den koptiske kirkens religiøse leder, pave Tawadros II av Alexandria, aktivt parti for de nye makthaverne. President Sisi kvitterte for støtten ved å love beskyttelse og stille opp på kopternes julaftengudstjeneste i Kairo, og har fremmet lovendringer som skal gjøre det lettere å bygge og gjenoppbygge kirker.
Bygges ikke kirker
Det siste har i liten grad skjedd. Lovendringen har flyttet den administrative avgjørelsen ned til guvernørnivå, uten grønt lys for flere kirkebygg av den grunn. Det har heller ikke blitt noen vesentlig gjenoppbygging av de mange kirkene som ble stukket i brann og vandalisert under urolighetene i 2013.
Men aller verst: Til tross for at de kristne er truet på livet for sin religiøse tro, klarer ikke myndighetene å gi dem tilstrekkelig beskyttelse, selv ikke når de er i bønn i sine kirker. Det er riktig nok mer politi rundt kirkene, men likevel kunne en bombe gå av og drepe 27 inne i en kirke i Tanta palmesøndag, mens en annen drepte 17 like ved katedralen i Alexandria der pave Tawadros II holdt messe.
LES MER: Vender andre kinnet til
Nye angrep planlagt?
Det kan ha vært mer i emning enn palmesøndagens dobbeltangrep. Mandag drepte politiet sju angivelig IS-tilknyttede personer i byen Assiut. Den væpnede gruppen skal følge egyptiske myndigheter ha planlagt å angripe kirker og privat eiendom som tilhører kristne, samt andre sentrale bygninger.
Det er usikkert hvilken styrke IS har i Egypt. Ifølge Mokhtar Awad ved George Washington-universitetet, vil IS vise at de kan angripe det mest folkerike landet i den arabiske verden, og han mener å ha funnet bevis på at IS-lederskapet har klart å etablere et nettverk av celler i de største egyptiske byene.
Annenrangs borgere
Selv om IS har lenger å gå i Egypt enn i krigsherjede Syria og Irak, kan de spille på en lang historie der den kopitiske minoriteten er diskriminert og ansett som annenrangs borgere. Angrep på kristne vekker harme i Vesten, men ikke alltid like sterke følelser i Egypt.
Det avspeiler seg også i rettshåndhevelsen. Konflikter som involverer kristne og muslimer blir ofte henvist til sivile forsoningsmøter, også i rent kriminelle tilfeller. I stedet for etterforskning og rettsbehandling, oppfordres partene til tilgivelse og forsoning. Ledende geistlige fra de to sidene foreslår en løsning, men oftest er det de kristne som blir tapende part.
Slik diskriminering og trakassering bereder også grunnen for disse mest uforsonlige kreftene, som angriper «annenrangs kristne» i det egyptiske samfunnet.
