Innvandrer til fattigdom
Innvandrere fra Afrika og Asia sliter på arbeidsmarkedet. Rundt halvparten står uten jobb. En underklasse vokser fram i Norge.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har slengt to ferske statistikker på bordet som forteller at innvandring utfordrer velferdsstaten. Forskere frykter at grupper av innvandrere – flyktninger inkludert – vil ende opp i en egen underklasse.
– Det er grunn til bekymring, sier seniorforsker Bernt Bratsberg ved Frischsenteret.
LES OGSÅ: Mahmod tar ny utdannelse
Uten jobb
Innvadrerbefolkningen i Norge kan deles i to: De som har jobb – og de som strever med å bytte ut trygder og andre offentlige ytelser med lønnsinntekter. Det er store forskjeller når det kommer til sysselsetning av dem mellom 20 og 66 år:
Norges befolkning, minus innvandrere: 77 prosent har jobb.
Innvandrere fra Asia: 56,1 prosent har jobb.
Innvandrere fra Afrika: 48,6 prosent har jobb.
To grupper, som SSB definerer som innvandrere, sliter kraftigst med å få fotfeste på den viktige integreringsarenaen som arbeidslivet er, flyktninger og familieinnvandrere til flyktninger.
Barnefattigdom
Den andre SSB-statistikken forteller at vel 10 prosent av alle barn i Norge, 0-18 år, tilhører nå en husholdning med «vedvarende lavinntekt».
Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresenterte. Kun 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn lever på lite. Andelen er nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn, 37,8 prosent.
To afrikanske og tre asiatiske land skiller seg ut. Det er barn med bakgrunn fra Somalia, Eritrea, Syria, Irak og Afghanistan som det er flest av i lavinntektsgruppen. Dette er barn som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i landet av flyktningforeldre.
LES OGSÅ: Røe Isaksen: Vil stramme familiegjenforening
Oppfølging
I Norge står arbeid sentralt i integreringsarbeidet. Etter fem-ti år går integreringen av flyktninger i revers. Det avdekker en rapport fra Frischsenteret – Immigrant labor market integration across admission classes.
– Kombinasjonene av relativt dårlige tilbud i arbeidsmarkedet og relativt gode tilbud om inntektssikring i velferdssystemet er en utfordring for integreringen i arbeidslivet, seier seniorforsker Bernt Bratsberg.
Han sier det burde vært slik at forskjellene mellom innvandrere og norskfødte ble mindre og mindre jo lengre innvandrerne bor i Norge. Men studien avdekker at det motsatte skjer. Etter fem til ti år øker gapet.
– Integreringsprogrammene er slik at folk skal sikres en jobb for enhver pris, men fordi folk får mindre oppfølging, faller mange ut av arbeidslivet etter noen år, forklarer Bratsberg.
Snur
Dette er hovedfunnene i rapporten fra Frischsenteret:
Av flyktninger og innvandrere som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening, er en stor andel i arbeid de første årene.
Etter fem til ti år snur den positive trenden. Andelen i arbeid går ned, og forskjellene mellom nordmenn i arbeid og innvandrere med bakgrunn fra flukt eller familiegjenforening, øker.
Fem til ti år etter at de kom til Norge bruker flere og flere flyktninger og innvandrere trygdeordninger.
Trygd
Når forskerne forklarer hvorfor vi får denne utviklingen, blir to forhold trukket fram:
Innvandrere er ofte sist inn i jobb og må først ut i nedgangstider. Lav (dokumenterbar) kompetanse gjør omstillingspotensialet lavt.
Lav (dokumenterbar) kompetanse og svake språkkunnskaper gjør at mange flyktninger og innvandrere som er familiegjenforent jobber i «marginale og mindre sikre jobber».
I Norge opparbeider arbeidstakere tilgang til trygd og stønad etter få år i arbeidslivet. Slik forklarer Frischsenteret hvorfor mange etter noen år går på trygd.
Strategi
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner meldte rette etter påske at Solberg-regjeringen skal legge fram en ny integreringsstrategi innen jul. Det overordnede målet for den blågrønne regjeringen er at flere skal lære norsk og komme raskere i jobb.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
