Innfrir SV-krav: Definerer hvem som kan være ideelle
STATLIG VELFERD: SV tvang regjeringen til å gå opp grensen. Nå har utvalg definert hvem som skal regnes som ideelle tilbydere når staten betaler for tjenestene.
Da Jonas Gahr Støre (Ap) ble statsminister etter valget i 2021, skjedde to ting på ideellfronten:
- Regjeringspartiene Ap og Sp ble enige om at ideelle organisasjoner skal levere offentlige tjenester, de politiske lovnadene i Hurdalsplattformen er tydelige på det.
- I budsjettforhandlingene samme høst krevde SV – og fikk – gjennomslag for kravet om et eget avkommersialiseringsutvalg, som skal se på hvordan kommersielle aktører kan fases ut av offentlige velferdstjenester – som helse, omsorg, asylmottak, rusbehandling og barnevern.
Utvalget skal levere sin sluttutredning i form av en offentlig utredning i juni, men nå er en delrapport levert:
Forslag til definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører.
Lovlig smutthull
I dag finnes det ingen «enhetlig rettslig definisjon for hva som utgjør en ideell aktør i skattefinansierte velferdstjenester», skriver utvalget. Dermed er det heller ingen registreringsløsning.
Dermed kan kommersielle selskap etablere datterselskap som defineres som ideelle og delta i anbudskonkurranser sammen med reelle ideelle selskap.
Slike selskaper får for eksempel et «sosialt formål», og har dermed «ikke til formål å skaffe aksjonærer økonomisk utbytte».
Må innfri lang liste med krav
Avkommersialiseringsutvalget har kommet fram til at ideelle leverandører av velferdstjenester skal defineres slik:
- En sammenslutning, stiftelse eller juridisk person registrert i Enhetsregisteret.
- Har vedtekter eller liknende dokument som slår fast at de har et ideelt formål; til fellesskapets beste.
- Økonomisk fortjeneste anses ikke som ideelt formål.
- Må pløye overskudd fra virksomheten tilbake i egen virksomhet eller «på en måte som samsvarer med det ideelle formålet».
- Ved salg eller nedleggelse kan kapitalen bare brukes «på en måte som samsvarer med det ideelle formålet».
- Kan ikke være datterselskap i et kommersielt selskap.
- Offentlige myndigheter kan ikke ha bestemmende innflytelse i styrende organer.
Utvalget har ett hovedkrav: Alle vilkårene må være oppfylt for at en aktør skal kunne defineres som ideell velferdsaktør.
Vi ønsker å arbeide for at ideelle tilbydere innenfor ulike velferdstjenester sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift
Karianne Tung (Ap), digitaliserings- og forvaltningsminister
Rause lovnader til ideelle
I dag ser landskapet slik ut, melder utvalget i delrapporten: Sterk vekst i den kommersielle delen av det private markedet for velferdstjenester, særlig tar store kommersielle konsern markedsandeler. Taperne er mindre norske foretak. Vinnerne er større norskeide konsern og noen helt eller delvis utenlandske eide konsern.
Dette gjelder særlig på sektorene barnevern og helse- og omsorg.
I Hurdalsplattformen lover regjeringen:
- Støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren.
- Frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift.
- Utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet.
- Legge til rette for godt samarbeid med frivillig og ideelle aktører i eldreomsorgen.
- Avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren og sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige.
Ap-statsråd: Viktige byggesteiner
Det er digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) som skal utforme regjeringens ideellpolitikk.
– Vi ønsker å arbeide for at ideelle tilbydere innenfor ulike velferdstjenester sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. En avklart definisjon av ideelle og en registerordning for disse, vil være viktige byggesteiner for en målrettet politikk, sier hun.
