Ingen vet hvor mye farlige kjemikalier som finnes i verden – nå vil Norge rydde opp
FORURENSNING: Klimakrisen og naturkrisen er kjent for de fleste. Nå seiler en tredje krise opp på dagsorden etter hvert som den vokser i omfang; miljøgiftkrisen.
– Forurensning er den tredje globale miljøtrusselen sammen med klimaendringene og tap av naturmangfold, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Vårt Land.
Sannsynligvis har alle mennesker noe miljøgifter i blodet. Farlige kjemikalier brukes i utallige hverdagsprodukter, fraktes på tvers av landegrenser med hav- og luftstrømmer, og havner i mat og drikkevann. De er umulig å unngå.
Regjeringen vil fase ut alle miljøgifter og stoffer med grunn til bekymring. Men selv der Norge og EU har forbud mot enkelte stoffer, hjelper det lite så lenge de brukes andre steder.
Derfor fremmer Norge et resolusjonsforslag sammen med flere om å etablere et globalt vitenskapspanel for kjemikalier, når FN-landene møtes i Nairobi til FNs femte miljøforsamling i slutten av februar.
– En vei til politikk
Forslaget går ut på å opprette en forhandlingsgruppe som skal se nærmere på omfang og innretning av et kjemikaliepanel. Panelet skal være inspirert av FNs klimapanel og FNs miljøpanel, og levere vitenskapelige råd om kjemikalier og farlig avfall.
– Etter hvert har klimapanelet blitt en slags faktakommisjon basert på mange forskeres samlede syn, med stort gjennomslag. Noe sånt vil vi ha på kjemikalier også, sier Barth Eide.
En del land har bygget opp forskningsmiljøer på feltet, men kunnskapen når ikke godt nok fram til politikerne når de lager lover og regler for miljøgifter, mener miljøministeren.
Særlig utviklingsland mangler tilgang til kunnskap.
– På et eller annet institutt eller universitet finnes kunnskapen, men det vet ikke beslutningstakerne. Panelet blir en vei til politikk.
– Blir verre og verre
Forskermiljøer har lenge kjempet for å få på plass et internasjonalt forskningssamarbeid av typen som nå foreslås. Mer enn 100 norske miljøforskere har så langt underskrevet et brev til klima- og miljøministeren til støtte for et kjemikaliepanel.
Brevskriverne er «svært bekymret for de langsiktige effektene som farlige kjemikalier og avfall kan ha på miljø og menneskers helse», og påpeker at internasjonale avtaler og konvensjoner som regulerer miljøgifter i dag fungerer for dårlig.
Hans Peter Arp er en av dem som har underskrevet brevet. Han er professor ved institutt for kjemi ved NTNU og teknisk ekspert ved NGI, og har forsket mye på miljøgifter.
– De siste årene har problemet med kjemisk forurensning blitt verre og verre, både i volum og kompleksitet. Antall nye kjemikalier industrien lager, bare øker og øker, sier Arp til Vårt Land.
Håper på løsninger
Arp mener det trengs andre verktøy enn i dag, og håper et kjemikaliepanel kan få fram omfanget av problemet, og presentere mulige løsninger.
Selv har han diskutert hva som kan være gode løsninger med kolleger, og har flere forslag:
En løsning er å sette grenser for hvor mye – antall tonn – som kan produseres globalt av de stoffene som ikke brytes ned i naturen hvert år, for å gi større fokus på gjenbruk og gjenvinning. En annen mulig løsning er å skattlegge produsentene av miljøgifter. En tredje er å slutte å eksportere miljøfarlig avfall.
– Vi sender farlig avfall til land som ikke har infrastruktur og økonomi til å behandle det skikkelig. Om vi lar farlig avfall hope seg opp i vårt eget land, tvinges vi til å håndtere problemene bedre. Det kan gi nye ideer til bærekraftige måter å håndtere avfallet på, og til å finne alternativer, sier Arp.
Spent på støtte
Skal kjemikaliepanelet blir noe av, må alle landene bli enige om å gå videre med forslaget på FNs miljøforsamling i slutten av måneden. Espen Barth Eide regner med å få støtte fra EU.
– Og det er gode sjanser for å få med USA, Canada og Japan. Jeg er mer spent på land som Kina, Russland, India og Brasil, sier Barth Eide, som har presidentskapet på møtet på vegne av Norge.
Han mener erfaringene fra klimatoppmøtet i Glasgow er gode.
– Ingen ønsker å være den som saboterer møtet. Vi er trygge på at vi klarer å argumentere godt for at et slikt panel er viktig.
Kan føre til mer handling
Barth Eide tror et kjemikaliepanel kan være starten for å få med alle land på kraftigere handling, og viser til dynamikken i klimaforhandlingene:
Politikerne ble først enige om at klimaendringene var et problem de måtte lære mer om, og FNs klimapanel ble middelet. Etter hvert som klimapanelet har lagt fram tydeligere funn, har det blitt vanskelig for stater å nekte handling.
Barth Eide mener det samme trengs på miljøgiftfeltet. Han understreker at miljøgifter er et akutt problem som angår alle.
– Selv om vi på mirakuløst vi skulle klare å løse klimakrisen, vil dette problemet fortsette. Her har vi et stort udekket felt.
