India skulle komme verden til unnsetning - må trå på bremsen etter hetebølge

Aldri før er det målt en så varm mars i India. I deler av landet var også april rekordvarm. India er rammet av en historisk og langvarig hetebølge med temperaturer over 45 varmegrader, som tar liv og ødelegger avlinger.

Temperaturrekorder, mer ekstremvær og flere alvorlige hetebølger er noe verden opplever oftere som følge av klimaendringer.

– Det kommer til å skje i økende grad i framtiden. Det påvirker ikke bare matproduksjonen og sikkerheten i de landene som blir rammet, men hele det globale matsystemet, sier klimaforsker og biolog Bob van Oort, ved Cicero senter for klimaforskning.

Verden står i en matkrise, og behovet for billig hvete er stort etter at eksporten fra Ukraina nærmest stoppet opp da krigen brøt ut. I april lovet India å komme verden til unnsetning med en rekordstor hveteavling, og landet satte seg mål om å eksportere mer hvete enn før.

Nå har den ødeleggende hetebølgen ført til at landet har snudd, og isteden har innført eksportstans av hvete.

Produserer mindre

Anslagene på hvor mye hvete India kommer til å produsere i år har falt betydelig, og kan falle mer. Nord i landet kan 10–50 prosent av hveteavlingene være ødelagt, som følge av de høye temperaturene.

India har likevel vært heldige. Sentrale og sørlige deler av landet ble ferdige med innhøstingen av hvete før de høyeste temperaturene kom, skriver The Atlantic.

Monika Tothova er økonom i FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO, og understreker til The Atlantic at det ikke er snakk om noen katastrofeavling i India.

– Selv om hetebølgen i India fører til noen lokale tap, blir det fortsatt en ganske substansiell avling i landet, sier Tothova.

Men den avlingen kommer ikke lenger resten av verden til gode etter hetebølgens herjinger.

Med eksportstans av hvete trygger India matsikkerheten sin, og driver samtidig ned prisene på hvete internt i landet. Det gagner alle indere med dårlig råd. Men internasjonalt skaper det utfordringer.

Etter eksportstansen, øker prisen på hvete globalt kraftig, selv om India holder muligheten åpen for å eksportere til landene som trenger det mest.

Nok hvete – for høye priser

India er verdens nest største hveteprodusent. Kina er verdens største. Ingen av de to har tradisjonelt sett vært store eksportører, men nå påvirker de begge prisene globalt.

– Kina hamstrer hvete nå. Det har også bidratt til at prisene går opp. Det gjør de for å være på den sikre siden. For det er mye usikkerhet nå, sier Ruth Haug, professor i internasjonal utvikling ved NMBU.

Hun viser til at en rekke faktorer sammen bidrar til en global matpriskrise:

• Høye energipriser, som øker kostnadene ved produksjon og transport.
• Høye kunstgjødselpriser, blant annet knyttet til usikkerhet om det er mulig å få de komponentene man trenger til å lage kunstgjødsel fra Russland og Hviterussland.
• Vær og klimaendringer.
• Krigen i Ukraina, som blant annet fører til at landets store eksporthavner er stengt. Det gjør det vanskelig å få varer som hvete og solsikkeolje fra Ukraina ut på verdensmarkedet.
• Andre konflikter.

– Foreløpig er det ingen knapphet på hvete i verden, og FAOs siste tall fra april var faktisk ikke så aller verst. Både produksjon og lagring av korn øker. Det vi har nå er først og fremst en matpriskrise, sier Haug.

Avlinger regner bort

Klimaendringene bidrar også til forverring. Forrige uke ble Guangxi-provinsen i Kina rammet av kraftig styrtregn, som førte til at mer enn 2.300 hektar med avlinger ble ødelagt, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua. Det tilsvarer 150 millioner kroner i tap.

Kinas nasjonale klimasenter melder at nordlige og sørlige deler av landet kan oppleve like alvorlige flommer som sist sommer, da mer enn 300 mennesker døde i flom.

Det er vanskelig å knytte enkeltstående værhendelser til klimaendringene. Men mer styrtregn som fører til flom er en konsekvens av at atmosfæren kan holde syv prosent mer fuktighet for hver grad temperaturen stiger.

I dag har verden blitt omtrent 1,1 grader varmere som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Klimaforsker Bob van Oort påpeker at fjorårets flommer i Kina også påvirker årets landbrukssesong.

– Landet hadde mye regn i fjor, og det har forsinket plantingen av hvete, sier han til Vårt Land.

De usikre værforholdene i Kina, og klimaendringenes påvirkning på avlingene, er en viktig årsak til at verdens største hveteprodusent nå kjøper ekstra hvete på verdensmarkedet for å trygge egen befolkning, og bidrar til at prisene globalt stiger ytterligere.

Nøden øker dramatisk

Det finnes nok hvete i verden, men den er på feil sted for mange mennesker, og den har blitt fryktelig dyr.

– Særlig landene som er avhengig av import av hvete er berørt. Krisen rammer fattige mennesker i fattige land. Også i Norge vil de som har minst merke effekten mest. Lavinntektsfamilier sliter når matpriser, energi- og drivstoffpriser stiger, sier professor Ruth Haug ved NMBU.

Mange enkeltland er hardt rammet av dagens matkrise, i en verden hvor 500.000 mennesker lever i sult – en femdobling siden 2016. 53 land har akutt matusikkerhet, og behov for humanitær hjelp. Landene med aller størst behov akkurat nå er Etiopia, Sør-Sudan, Madagaskar og Jemen, i tillegg til Afghanistan.

Antallet som er i fare for å rammes av alvorlig matmangel har mer enn doblet seg de to siste årene, og er nå oppe i 276 millioner mennesker, ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

– Hvordan humanitære hjelpeorganisasjoner kan hjelpe alle disse, blir veldig tøft. Særlig fordi landene som gir mye til humanitære aksjoner, gir mye til Ukraina nå. Også i Norge er det en reduksjon i bistandsbudsjettet i revidert nasjonalbudsjett. Det er en trist situasjon, sier Ruth Haug.

Flyktninger og internt fordrevne er en annen gruppe som rammes særlig hardt.

– Verdens matvareprogram kjøpte veldig mye av matvarehjelpen sin fra Svartethavsområdet, hvor det nå ikke er tilgang på grunn av krigen. Og når prisene går opp i verdensmarkedet, får de mindre mat for pengene de har. Da må de kutte matrasjonene i flyktningleirer ned til halvparten, sier Haug.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.