Ideelle organisasjoner skuffet: – Mange store ord og få konkrete tiltak

– Det må sterkere tiltak til for å gjøre noe med det økende antallet barn som vokser opp i fattige familier.

Det sier assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon Johannes Heggland om regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt fram i dag. Han hadde håpet på at regjeringen ville øke barnetrygden for alle barnefamilier.

I stedet har de økt barnetrygden for enslige forsørgere fra 1 054 kroner i måneden til 2 016 kroner i måneden fra 1. mars 2023. Samtidig har de fjernet særfradraget for enslige forsørgere.

I 2022 utgjorde fradraget 11.544 kroner i spart skatt, ifølge beregninger Smarte Penger har gjort. Regjeringens foreslåtte økningen i barnetrygd for enslige vil utgjøre 11.568 kroner mer i året. Det vil si at enslige forsørgere i praksis får 24 kroner mer i året å rutte med fra 2023.

Tiltakene holder ikke

– En generell økt barnetrygd kunne vært en god mulighet til å hjelpe de fattige barnefamiliene. Vi hadde håpet og ventet på at regjeringen ville øke den. Det skjedde ikke, sier Heggland.

I tidligere statsbudsjett økte Solberg-regjeringen barnetrygden for barn opp til seks år. Det mener Heggland ikke holder.

– Det har seg sånn at fattigdommen ikke forsvinner med en gang barna passerer den alderen, sier han og fortsetter:

– Det er for mange store ord og for få konkrete grep mot fattigdom. De tiltakene som er, monner ikke når det gjelder å reelt gjøre noe med forskjells-Norge og redusere betydelig antallet barn som vokser opp i fattigdom.

Frykter mørketall

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) lever 115.000 barn med vedvarende lavinntekt i Norge i 2022.

– Hadde disse tallene blitt oppdatert i dag med tanke på prisstigningen i samfunnet, ville det nok vært en god del høyere, sier Heggland.

Han frykter at økningen av antall barn som lever i fattige familier vil fortsette neste år.

– Det er tiltak i budsjettet mot enkelte symptomer på fattigdom, men mot selve lavinntekten er det ikke kraftige nok tiltak.

Barnetrygden må følge prisveksten

Også Frelsesarmeen hadde håpet på et romsligere budsjett for fattige barnefamilier. Assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Westbye Herikstad forteller at de ser en økt bruk av deres lavterskeltilbud.

– Det er mange som kommer med angst for strøm- og matpriser. Det er viktig for oss å få på plass tiltak som hjelper oss å sikre de som sliter mest.

I forkant av statsbudsjettet sendte Frelsesarmeen sammen med flere andre ideelle organisasjoner et brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe der de ba om at barnetrygden skal økes for alle barn, samt at den skal indeksreguleres årlig.

– Barnetrygden må følge lønns- og prisutviklingen i resten av samfunnet for at det skal være en forutsigbar og universell ordning for alle barnefamilier. Det er ikke tilfellet i dag.

Fikk øremerkede millioner

På den andre siden er Blå kors mer begeistret for det kommende årets statsbudsjett. De har fått 56 øremerkede millioner til neste år, blant annet for tiltaket Barnas stasjon. Nasjonal leder for Barnas stasjon Benita Christensen vil ha mer fokus på de gode tiltakene i budsjettet.

– Det er flere svært positive tiltak, for eksempel at de skal innføre en helsekartlegging av barn i barnevernet. Dette viser at de virkelig ser denne gruppen barn.

I likhet med Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon ville Christensen gjerne hatt en økt barnetrygd, men mener samtidig at det er mange andre tiltak som også fungerer.

– Jeg tror spissede tiltak rettet direkte mot familier med lav inntekt også har effekt. Men barnetrygden får jo alle, også de familiene med høyere inntekt. Hvis man kun fokuserer på barnetrygden, så tror jeg det er mange som ikke får den hjelpen de trenger.