I kamp om trospenger
Senterpartiets sentralstyre rømmer fra omstridt burkaforbud, men kommer ikke unna en åpen landsmøtekamp om å reservere livssynsstøtten for norske borgere.
Foran landsmøtet neste helg, har topporganet i Senterpartiet striglet partiet i flere verdisaker. Etter at alle høringsrunder er omme, ønsker sentralstyrets flertall nå å fjerne forslaget om bare å gi medlemsstøtte til «norske borgere» i trossamfunn.
– Den beslutningen er jeg glad for. Jeg har fryktet at forslaget ville skape et inntrykk av Sp som lite rause og mest opptatt av å stramme inn overfor innvandrere og flyktninger, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe.
LES OGSÅ: SV-topp sitter gjerne i regjering med KrF
Borten viker ikke
Hun var medlem av programkomiteen og blant tre som tok dissens i saken. Leder for arbeidet var nestleder Ola Borten Moe. Den tidligere statsråden ønsker fortsatt innskjerpingen av trosstøtten vedtatt. Det vil han kjempe for under landsmøtet.
– Selv om sentralstyret har konkludert, har jeg for egen del ikke endret syn i denne saken. Saken om å la medlemsstøtten gå til norske borgere, blir derfor avgjort i votering under landsmøtet. Jeg synes det vi opprinnelig foreslo var både fornuftig og balansert, sier Borten Moe.
«Helt vanvittig».
Da Vårt Land i oktober i fjor første gang skrev om Sps innskjerping av trosstøtte til utenlandske statsborgere, utløste det sterke reaksjoner:
– Sps forslag er helt vanvittig. Jeg er sjokkert, sa Ingrid Rosendorf Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Sentralstyret – som også inkluderer partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim – har punkt for punkt anbefalt hva som bør vedtas av opprinnelige forslag fra programkomiteen og innsendte tilleggsforslag.
LES OGSÅ: Borten Moes trosstøtte møter reaksjoner
Tekstilforbud
Topporganet vender også tommelen ned for to andre omstridte forslag i programutkastet:
Å stille krav til land som mottar norsk bistand at de inngår returavtaler for asylsøkere.
Innføre forbud mot heldekkende hodeplagg i offentlige bygninger og institusjoner.
Dette siste utløste også reaksjoner internt og utenfor partiet. Det ville i praksis innebære forbud mot å gå i burka eller niqab for å hente barn på skole, vente på transport på en jernbaneperrong eller på et NAV-kontor.
Bare på skoler
I stedet ber Sp-toppene landsmøtet vedta et mer omforent forslag om hodeplagg: «Ha et nasjonalt regelverk mot ansiktsdekkende plagg på norske skoler, høyskoler og universiteter».
– Ble forslaget for sterkt for resten av partiet?
– Nei. Også dette er et innstrammende forslag som kan samle partiet. I innhold er det nokså likt noe også tankesmien Agenda har foreslått, svarer Borten Moe.
Partifelle Toppe mener derimot at Sps forbudsforslag i offentlige bygninger og institusjoner knapt var gjennomførbart:
– Man må jo ta imot personer til et sykehus eller foreldre til en skole uansett hvordan de går kledd, sier Toppe.
LES OGSÅ: Venstre fjerner åpning for aktiv dødshjelp
Motorsykkelhjelm
I spørsmålet om hodeplagg var Toppe den eneste i programkomiteen som tok dissens. Til Dagsavisen sa Borten Moe dette i januar:
«Saken gjelder ikke bare nikab, men også om du går med motorsykkelhjelm på hodet. Dette handler om at det er viktig å se hverandre i øynene for å bygge relasjoner».
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
