I autoritær «Putin-tid»: Regjeringen stor-kutter midler til menneskerettigheter

I revisjonen av statsbudsjettet flytter regjeringen fire milliarder bistandskroner for å finansiere mottak av flyktninger i Norge. De store kuttene rammer også midler avsatt til å styrke stemmer som står opp mot autoritære krefter - samt arbeid for trosfrihet.

– Regjeringen gjør det nå vanskeligere å kjempe mot den autoritære vendingen vi ser verden over og som Vladimir Putin står i front for, sier Jostein Hole Kobbeltvedt i Raftostiftelsen.

• Posten «Menneskerettigheter» i statsbudsjettet reduseres med 136,2 mill. kroner.
• Samtidig halveres norske bevilgninger til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Kuttet er på 98,5 millioner.

Regjeringen sier det selv: «Vil få konsekvenser»

Etter kuttet på 132,2 millioner kroner står det igjen 535,5 millioner kroner på posten som støtter initiativ og aktører på menneskerettighetsfeltet. Utenriksdepartementet setter selv ord på konsekvensene:

«Reduksjonen vil få konsekvenser for prioriterte områder som ytringsfrihet, arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og innsats for å fremme demokrati og rettsstat. Innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet vil også påvirkes».

Raftostiftelsen: «Nesten ikke til å tro»

Posten rommer også støtte til prosjekter for trosfrihet. Stefanusalliansen er blant aktørene som har fått midler.

Kobbeltvedt i Raftostiftelsen betegner kuttet som «oppsiktsvekkende» og «nesten ikke til å tro» i en tid der vi har sett konsekvensene av autoritær fremmarsj.

– Man kutter over 20 prosent av pengene som går nettopp til dem som står fremst i kampen mot Putin og tilsvarende autoritære ledere verden over. At kuttet vil få konsekvenser, setter regjeringen jo ord på selv, sier Kobbeltveit.

Kan tilfredsstille Putin og meningsfeller

Han anser også bortfallet av nær 100 millioner kroner til FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR) som svært alvorlig.

– Høykommisæren dokumenterer blant annet de overgrepene krigen fører til, sier Kobbeltvedt.

Han mener det nettopp er slike kutt Putin og andre autoritære ledere er glade for: Grep som begrenser at grasrotaktivister og organisasjoner i utsatte land står opp mot autoritære vendinger.

– Vi ønsker jo ikke en autoritær verden, der makt rår. Da er det ikke i støtten til menneskerettighetsarbeid det skal kuttes.

Varsko kom samme dag

Samme dag som regjeringen la frem det reviderte budsjettet, sto forkjempere for menneskerettigheter side om side:

I et innlegg i VG advarte et stort knippe norske organisasjoner: Raftostiftelsen, Amnesty International, Stefanusalliansen, Human-Etisk Forbund og Den norske Helsingforskomité var blant organisasjonene som ba om at støtten til stemmer som står opp mot autoritære regimer heller må økes.

– Vi er vitne til en alvorlig menneskerettighetskrise som følge av krigen, advarte de.

Slanket posten i fjor - satset på arbeiderrettigheter

Men midler skrumpet også i fjor: En foreslått økning på 67,8 millioner kroner fra Solberg-regjeringen til arbeid for menneskerettigheter ble kuttet med 30 millioner da Ap/Sp-styret gjorde budsjettforlik med SV.

Ap/Sp ville dessuten vri menneskerettighetsmidler til økt innsats for arbeidstakerrettigheter og økt støtte til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Ap-statssekretær: Forstår at det oppleves krevende

Statssekretær Henrik Thune (Ap) i Utenriksdepartementet påpeker i en epost til Vårt Land at Norge over tid har økt den aktuelle budsjettposten.

– Vi skal fremdeles bruke over en halv milliard kroner på målrettede menneskerettighetstiltak. Norge fremmer også beskyttelse av menneskerettighetene i Europa gjennom EØS-midlene, skriver han.

Thune opplyser at det nå arbeides med å se på hvordan reduksjonen kan håndteres i forhold til planlagte tiltak. Han bekrefter at endringen vil få konsekvenser for alle de tematiske satsingsområdene innenfor budsjettposten, inkludert tros- og livssynsfrihet.

– Jeg forstår at dette er et kutt som oppleves som krevende for mange. Dette er en spesiell og krevende situasjon som fordrer ekstraordinære tiltak for å beskytte flyktninger fra Ukraina, skriver Thune.

Stefanusalliansen: Historien er ikke avsluttet ennå

Under budsjettposten for menneskerettigheter kom Utenriksdepartementet i fjor med beskrivelser av prosjektarbeid som Stefanusalliansen gjør for å styrke trosfrihet. Stefanusalliansen får fortsatt midler fra regjeringen.

Generalsekretær Ed Brown undertegnet VG-kronikken der en rekke aktører ba regjeringen øke støtten til menneskerettigheter. Om kuttet regjeringen torsdag foreslo, sier Brown at han «ser med alvor på det».

– Men saken er ikke avsluttet ennå. Stortinget skal nå behandle dette og vi har dialog med Utenriksdepartementet om saken, sier han til Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.