Hun søkte tilflukt fra barnevernet i kirken
For første gang i nyere tid er kirkeasyl blitt innvilget en person som ikke trenger oppholdstillatelse i Norge. Slike saker kan det bli flere av, tror Norges Kristne Råd.
– Jeg følte meg som en flyktning i eget land, uttalte en anonymisert trebarnsmor fra Ålesund til VG på søndag.
Sammen med datteren har hun siden 13. februar vært i kirkeasyl i Spjelkavik kirke i Ålesund. Moren frykter barnevernet skal fullbyrde sitt vedtak om å tilbakeføre datteren til barnefaren. Han har i retten fått medhold om å få med seg barnet til det søreuropeiske landet hvor han bor – og hvor hele familien tidligere har hatt bosted.
LES OGSÅ: Syrere i kirkeasyl: – Sjokkert over Norge
Kan bli flere saker
Trolig er kvinnen den første asylanten i en sak fra nyere tid som ikke dreier seg om oppholdstillatelse i Norge, ifølge generalsekretær i Norges Kristne Råd, Knut Refsdal.
Det var i 1993 i Tromsø at kirkeasylene oppstod i moderne tid i Norge. Da skulle Norge returnere en stor gruppe kosovoalbanske flyktninger. Siden 90-tallet har mange menigheter og kirkesamfunn møtt mennesker som har oppsøkt kirkerom for hjelp og beskyttelse.
– Alle sakene jeg kjenner til har dreid seg om mennesker som har fått avslag på oppholdstillatelse i Norge. Kirkeasyl er imidlertid for alle som trenger beskyttelse, men det tror jeg få har vært oppmerksomme på, sier Refsdal.
Saken i Spjelkavik kan muligens åpne opp for at også andre grupper vurderer å gå i kirkeasyl som en midlertidig løsning, tror han.
LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter befolkningen
Menneske i nød
I Spjelkavik kirke var det aldri et alternativ å avvise kvinnen, ifølge leder i Spjelkavik menighetsråd, Ketil Hjelset.
– Vi har handlet ut ifra ett perspektiv, og det er at kirken er åpen for alle. Det har gjort at vi har tatt imot et menneske i nød, sier Hjelset til VG.
Fra før har kvinnen to sønner, som for kort tid siden kom til Norge. I begynnelsen av februar ble de hentet på skolen av barnevernet og faren. I dag vet ikke kvinnen hvor barna er. Dagen kvinnen gikk i kirkeasyl skulle hun egentlig vært i et møte med barnevernet angående sin datter, skriver VG.
LES OGSÅ: – Kirken er ikke mer hellig enn en do
Ingen løsning
Menighetsrådsleder Hjelset sier at de ikke har tatt stilling i den aktuelle barnefordelings- og bortføringssaken. De har heller ikke tatt en vurdering av hvorvidt denne saken kan åpne opp for liknende tilfeller i andre menigheter.
– Dersom vi skal tenke over mulige utfall og caser, blir vi så redde at vi ikke får gjort noen ting, sier Hjelset til Vårt Land.
– Nå har mor fått et friminutt til å tenke over situasjonen. Vi er mest bekymret for jenta som går på skole. Vi prøver derfor å hjelpe til for å lette hverdagen hennes litt, blant annet med undervisning og fritidsaktiviteter for henne i kirken, sier Hjelset, som understreker:
– Kirkeasyl er ingen løsning på problemet, og det er ingen god situasjon.
LES OGSÅ: Justisministeren: Flere kirkeasylanter kan bli hentet
Akutt livskrise
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, sier at den aktuelle saken i prinsippet ikke er annerledes enn andre kirkeasylsaker.
– Menigheten tar ikke stilling til asylantens sak, men skal gi omsorg og hjelpe vedkommende til å realitetsorientere seg og til å ta kontakt med relevante fagmiljøer og myndigheter. Kirkeasylet i seg selv løser ikke saken. Den må løses på ordinært vis, skriver hun i en e-post til Vårt Land.
– Var det saker som dette, altså barnefordelings- og bortføringssaker, som var meningen med kirkeasyl?
– Den eneste «meningen» med kirkeasyl er at kirken ikke kaster ut mennesker i nød som søker midlertidig tilflukt og beskyttelse i en akutt livskrise.
LES OGSÅ: Historien om hvordan kirkeasylet oppstod i Norge
Regler om meldeplikt
– Hva gjør menigheten den dagen de får en barnevernssak i fanget, som for eksempel innebærer vold mot barn?
– Når det gjelder overgrep mot barn, finnes det egne regler om meldeplikt, skriver Agøy.
Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, kommenterer kirkeasyl-situasjonen i Spjelkavik, slik:
– Det er en uholdbar situasjon.
Ifølge henne er bispedømmet i dialog med både menigheten og kvinnen om veien videre.
LES OGSÅ: Slik avsluttet Danmark kirkeasyl-ordningen
Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land
