HRS får fortsatt foreslå kandidater til Utlendingsnemnda
Snart skal Justisdepartementet oppnevne nye nemndmedlemmer til Utlendingsnemnda. Innvandrings- og islamkritiske Human Rights Service har fått foreslå ti personer.
Vårt Land fortalte mandag at et nemndmedlem i Utlendingsnemnda, som ble foreslått av Human Rights Service (HRS) og oppnevnt i 2016, nylig var med på å fatte et vedtak i en asylsak som nå skal behandles i stornemnd i Utlendingsnemnda (UNE).
Nemndlederen mener at vedtaket som de to nemndmedlemmene fattet, bryter med utlendingsloven og Norges internasjonale forpliktelser.
Det var Frps justisminister Anders Anundsen som sikret HRS forslagsretten i 2016.
Nå kan Vårt Land fortelle at HRS ikke mistet retten til å foreslå personer fra allmennheten som nemndmedlemmer til UNE, selv om Fremskrittspartiet i januar gikk ut av regjeringen og overlot Justisdepartementet til Høyres Monica Mæland.
• LES Er muslimers tanker også frie?
Begrunnes med at HRS får statsstøtte
Justisdepartementet (JD) opplyser til Vårt Land at akkurat som i 2016, så har HRS også i årets runde fått foreslå kandidater til UNE. Snart skal Justisdepartementet oppnevne nemndmedlemmer som skal avgjøre asylsaker i fireårsperioden 2021-2024.
JD forteller at HRS ble gitt forslagsrett for periodene 2017-2020 og 2021-2024 fordi organisasjonen mottar statsstøtte.
På spørsmål om hvorfor HRS ønsker retten til å foreslå UNE-kandidater, svarer daglig leder Rita Karlsen:
– Det handler om likebehandling av organisasjoner, og vi er en humanitær organisasjon.
• LES OGSÅ: LHBT-personer opplever diskriminering i kirken: – Det gjør vondt å lese rapporten, sier kirkerådsleder om LHBT-rapport
IMDi-rapport peker på «polarisering»
Alt er tuftet på en budsjettavtale fra desember 2018.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) forvalter statsstøtten som betales ut over statsbudsjettposten «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet».
I 2016 anbefalte IMDi at HRS burde miste statsstøtten på rundt 1,8 millioner kroner i året: «HRS har de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten», skrev IMDi i en rapport.
Støttestrid i regjeringen
Regjeringen fulgte ikke rådet. Men i forslaget til statsbudsjett for 2019 kuttet daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) statsstøtten til HRS med 500.000, noe som skapte bråk innad i regjeringen.
Frp gikk ut og krevde at HRS skulle få samme sum som tidligere år, 1,8 millioner kroner – noe de fikk, i desember 2018. Men løsningen ble å flytte HRS fra Kunnskapsdepartementet til Frp-styrte Justisdepartementet. HRS var ikke lenger blant «nasjonale ressursmiljø», men skulle sikres statsstøtte. Venstre fikk i samme runde forhandlet fram 16,7 millioner som ble delt ut som statsstøtte til integreringsorganisasjoner.
Frp-vern av HRS
Motstanden mot den innvandrings- og islamkritiske organisasjonen er synlig i Solberg-regjeringen:
– Det er ingen tvil om at det å bruke sivilsamfunnet som en aktiv deltager i integreringsarbeidet er kjempeviktig. Så mener ikke jeg at HRS bidrar noe positivt til det i det hele tatt, sier integreringsminister Guri Melby (V) til Aftenposten.
– Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere, sa stortingsrepresentant Abid Raja (V) til Aftenposten i fjor. Nå sitter han i regjeringen sammen med Melby, er kulturminister og nestleder i Venstre.
Frps vernende hånd over HRS gjelder fortsatt, erkjenner regjeringspartiene. I tillegg til å ha retten til å foreslå kandidater til UNE, blir statsstøtten til HRS videreført neste år.
– HRS er ikke regjeringens prioritet, men følger av tidligere budsjettavtaler med Stortinget, sa justisminister Mæland til NTB da statsbudsjettet for 2021 ble lagt fram 7. oktober.
LES MER
• Noas advarer mot «fatale konsekvenser»
