Høyre vil ha vielser ut av kirken
Livssynsutvalg i Høyre sier ja til nøytral vigselsordning og nei til hijab i politiet.
Utvalget har samlet seg om rekke konklusjoner i livssynspolitikken og lar nå programkomité og vårens landsmøte behandle dem.
– At vi anbefaler obligatorisk borgerlig vigsel betyr ikke noe farvel til seremonier og kirkebryllup, for eksempel. Men det handler om at det kommer en ny, juridisk inngåelse først, uttaler partiets livssynstalsmann på Stortinget, Svein Harberg.
Han har vært sentral i arbeidet til utvalget, som partiveteran og teolog Inge Lønning har ledet. Prinsippet om å bygge på «det kristne kulturgrunnlaget» ligger fremdeles i bunn.
– Å endre verdigrunnlaget vil være å endre Høyre som parti, forsikres det i utredningen.
Men en rekke praktiske politiske utfordringer er gjennomdrøftet for å møte det nye mangekulturelle Norge.
LES MER: Vil ha obligatorisk borgerlig vielse
Kirkebryllup overlever. Høyre har tidligere nøyd seg med å anbefale utredning av borgerlig vigsel. Nå ber livssynsutvalget at partiet gjør saken til politikk.
– Hvor store bølger kan saken skape internt?
– Vi vil på ingen måte fjerne de seremonitradisjonene vi har. Men det er ulike meninger om spørsmålet. Vi balanserer her mellom gjennomføring av en tradisjon og en ny virkelighet, ikke minst det juridiske, svarer Harberg.
DELTA I DEBATTEN: Trossamfunnene kommer til å miste vigselsretten
Og skulle landsmøtet si ja – enten i vår eller neste år – kan løsningen bli norsk politikk etter et regjeringsskifte. En Høyre-ledet regjering har prinsippiell backing fra Venstre og SV – og trolig en rekke enkeltrepresentanter – for å gjennomføre en slik nøytral reform.
Utredningen fra utvalget ble presentert for stortingsgruppen på et eget seminar onsdag denne uken.
LES MER: Kan bli slutt på kirkevielser
Religiøse tekstiler. På en rekke punkter tydeliggjør partiet standpunkter i livssynspolitikken. Harberg avviser at partiet flytter seg nærmere sekularismen – snarere det motsatte:
Gir stort rom for ulik tro, respekt for egenart og setter opp tydelige sperrer mot statsinnblanding.
– Det viktigste grunnlaget for Høyres utforming av religionspolitikk, må være partiets liberalkonservative fundament, heter det.
Utvalget ønsker at dette skal bli Høyre-politikk:
• Religiøse symboler: Ytrings- og religionsfrihet bør gi rett til å vise frem livssynet i det offentlige rom – «også ved bruk av religiøse symboler som klesdrakt».
Unntaket er i yrker som krever bruk av uniform (politi, forsvar, rettsvesen). Harberg forklarer:
– For utvalget var det viktig å rydde i dette. Uniformen skal vise en myndighet du har, og skal være nøytral knyttet til oppgaver.
• Trossamfunn: Staten skal ikke kunne bruke økonomiske virkemidler for å endre uønsket atferd. Den skal ha plikt til å avstå fra «alle forsøk på ideologisk styring». Trossamfunns indre selvbestemmelse må gjelde – også der det handler om å nekte homofile i lære- eller lederstillinger.
• Livssynskoler: Ut fra «Høyres liberalkonservative fundament» er det «ikke mulig å forskjellsbehandle muslimske og kristne friskoler. Foreldre har rett til å ivareta barnas oppdragelse ut fra eget livssyn. Det betyr rett til å organisere livssynsbaserte skoler.
• Ny livssynslov: Høyre-utvalget finner det rart at det finnes en lov for Den norske kirke og et annet for resten av Tros-Norge. Derfor vil det på sikt skrote dagens kirkelov – alt om tro samles ett sted.
Denne våren gjør Stortinget historisk vedtak: Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen endres – og Den norske kirke gis frihet til selv å utnevne egne biskoper.
Friere kirke. Høyre-utvalget går ikke i detalj om skritt som kan komme i tiden derpå, som for eksempel full løsrivelse. Men partiets kirkepolitikere får tydelige råd:
Færrest mulig vedtak som gir føringer for organisering i fremtiden. Partiet må ha tillit til at kirken kan skape fremtiden sin selv.
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
