Høyre forventer raske lettelser i tiltakene

– Det er ikke forholdsmessig å holde på tiltak dersom de har fått råd om det motsatte, sier Trøen til NTB.

Onsdag kom Folkehelseinstituttet med en ny risikorapport, der FHI anbefaler en rask nedtrapping av tiltakene. Den viktigste grunnen er ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg at omikron i liten grad gir alvorlig sykdom blant nordmenn.

– Rådene til FHI peker veldig tydelig i en positiv retning, der vi kan øyne håp om en mer normal hverdag, sier Trøen.

– Lovbrudd

Onsdag varslet helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at det vil komme «betydelige lettelser» – men ikke før i neste uke.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener imidlertid at regjeringen begår lovbrudd dersom de ikke umiddelbart letter på koronatiltakene.

– Vi er langt forbi det tidspunktet hvor det er lovlig å ha en så stor buffer av føre var, for det er det vi har nå. Vi har for sikkerhets skyld strenge tiltak. Når selv FHI sier at kostnaden er større enn nytten, da må tiltakene oppheves umiddelbart, sier han til Dagbladet og viser til smittevernlovens krav om forholdsmessighet.

Kostnader

Trøen peker på at situasjonen nå er svært annerledes enn tidligere med svært mange full- og tredjedosevaksinerte og med et virus der risikoen for alvorlig sykdom er langt mindre.

Enkelte av tiltakene, som skjenkebegrensningene, har også store kostnader for deler av næringslivet, påpeker hun.

– Derfor er det viktig at tiltak ikke beholdes lenger enn det som er strengt nødvendig.

Regjeringen har varslet en ny strategi for hvordan vi skal leve med koronaviruset i april. Men det er altfor lenge til, mener Trøen.

– Så lenge kan vi ikke vente, slår hun fast og viser til at alle ordninger for næringslivet har sluttdato 28. februar.

– En ny strategi vil skape mer forutsigbarhet, sier Trøen.

Delte meninger

Også jussprofessor Hans Petter Graver mener at det i dagens situasjon er tvilsomt om en «vente og se»-strategi er innenfor loven.

– Hvis det er sånn som FHI nå sier, at vi er på et sånt balansepunkt, så mener jeg at etter en juridisk vurdering er grensene for når man kan opprettholde slike tiltak, overskredet for en stund siden, sier han til Dagbladet.

Graver skiller mellom tiltak som går ut over grunnlovsfestede rettigheter, som forsamlingsretten, og tiltak som hjemmekontor og munnbind. For sistnevnte står myndighetene friere, sier han.

Helserettsekspert Anne Kjersti Befring mener på sin side at det å varsle en dato litt fram i tid kan gi en viss forutsigbarhet.

– Det kan være nødvendig for å se virkninger og utviklingen i situasjonen, sier hun.