Høyre avventende til destruksjon av kjemiske våpen i Norge

– Nå får vi ta ting i riktig rekkefølge og vente til ekspertgruppen har sagt sitt, sier Høyres utenrikspolitiske talsmann Øyvind Halleraker til NTB.

Han er ikke beredt til å si det samme som regjeringspartner Fremskrittspartiet, som er sterkt kritisk til å destruere kjemiske våpen i Norge.

– Våpnene bør destrueres av stormaktene under kontroll av FN selv, uttalte Frps forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde til Aftenposten mandag. Han fikk støtte fra partiets utenrikspolitiske talsmann, Kristian Norheim.

Ap reagerer. Aps Anniken Huitfeldt – som er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget – reagerer på utspillene.

– Jeg er overrasket over at de ikke ville utforske mulighetene og konklusjonene fra den ekspertgruppen som nå jobber med dette. Hvis dette er uttrykk for at de velger konfrontasjon med utenriksministeren på et så tidlig tidspunkt, så er dette merkelig, sier Huitfeldt til Aftenposten.

Frps Norheim sier mandag kveld at partiet vil vente på regjeringens ekspertgruppe.

– Den forrige regjeringen var også klar over problemstillingene rundt kjemiske våpen og sa heller ikke ja på stående fot, sier han. Også Tybring-Gjedde avviser at partiet vil gå i konfrontasjon med utenriksminister Børge Brende (H).

Regjeringens samarbeidsparti KrF er positiv til at Norge skal ødelegge Syrias kjemiske våpen, dersom en faglig vurdering viser at det kan skje på en forsvarlig måte, melder NRK. Også SV, Venstre og Ap har tidligere uttalt seg positivt om forespørselen.

Ekspertgruppe. Norge er av FN, USA og Russland bedt om å ta imot mellom 300 og 500 tonn saringass samt nær 50 tonn med sennepsgass, meldte NRK søndag. Det skal være halvparten av Syrias kjemiske våpenarsenal.

Utenriksminister Brende sier Norge har forpliktet seg til å støtte FN-resolusjonen om destruksjon av Syrias kjemiske våpen. Men han poengterer at det kan gjøres på flere måter enn å gjøre selve jobben, blant annet ved økonomisk støtte.

En ekspertgruppe fra Utenriksdepartementet (UD) har nå kontaktet andre relevante departementer for å hente inn opplysninger, blant annet Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Overfor NTB ønsker ikke kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund i UD å si hvem som sitter i gruppen.

Også de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet – USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia – samt Belgia og Albania er blitt spurt om de kan ta imot kjemiske stridsmidler fra Syria.

Flere måter. VG har snakket med en av dem som sitter i ekspertgruppen.

– Det er mange måter å ødelegge kjemikalier på, slik at de går over til andre, mindre farlige stoffer. Forbrenningsanlegg er én mulighet, men det har vi ikke i Norge. Da er det mest sannsynlige en kjemisk prosess, en form for hydrolyse-nøytralisering, sier forskningssjef Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Han føler seg trygg på at Norge kan håndtere forespørselen, dersom regjeringen ønsker det. Miljøstiftelsen Bellona ser det på samme måte, men er kritisk til tidsfristen, som trolig blir satt til midten av 2014.

– Det er nok kanskje litt for fort hvis alle disse kjemiske våpnene skal være destruert innen den datoen, sier daglig leder Nils Bøhmer til NRK.

Han mener det er viktig med åpenhet om prosessen, slik at den norske befolkningen får vite hva slags stoffer det er snakk om og hvordan de skal håndteres.

– 1,2 milliarder kroner. Overfor Aftenposten anslår risikoanalytiker og tidligere våpeninspektør Jørn Siljeholm at det kan koste opp mot 1,2 milliarder kroner å destruere de kjemiske våpnene.

– Det ville forbause meg om det ble mer enn et sted mellom 100 millioner og 200 millioner dollar, med regninger som er skrevet med gaffel og med mye påplussinger, sier Siljeholm. (©NTB)