Høyesterett: Svenske samer kan ha reindrift på norsk side
SAMER: Saarivuoma-sameby i Sverige får medhold i at de kan drive på omstridte områdene. – Kan føre til store konsekvenser for norske-samer, mener dommer i dissens.
– Dommen viser at vi har sterke rettigheter. Vi har vunnet mot den norske staten i Høyesterett to ganger. Så visst har vi rettigheter også på norsk side, sier Per-Anders Nutti, ordføreren i Saarivuoma-sameby, til Sveriges Radio.
Høyesterett erkjenner at Saarivuoma-sameby rett til å drive reindrift på de omtvistede områdene i Norge, men de får ikke enerett til området. Det betyr at andre norske reinbeitedistrikter og svenske samebyer kan beite i disse områdene.
Sameby-begrepet kan sammenlignes med reinbeitedistrikt i Norge.
– Dette er bra for oss og forhåpentligvis for alle samer. Bra for samiske rettigheter, sier Hendrik Johannes Blind, en av medlemmene i Saarivuoma-sameby, til NRK Sápmi.
Kan føre til store konsekvenser for norske-samer, mener dommer i dissens
– Saken gjelder i bunn og grunn en strid mellom ulike samiske reindriftsgrupper. Både Saarivuoma-sameby, Stállonjárga-reinbeitedistrikt og Talma-sameby hevder å ha beiterett i de områdene saken gjelder. Alle kan ikke ha beiterett samtidig, skriver høyesterettsdommer Ragnhild Noer i dissens.
Selv om sommer- og vinterbeite foregår på forskjellige tider av året, vil det ene ødelegge for det andre, mener hun.
– Hvis Saarivuoma-sameby gis rett til sommerbeite, betyr det i praksis at Stállonjárga-reinbeitedistrikt i Norge mister områdene som vinterbeite, skriver hun.
Eventuelle norske samer som bruker området i dag, kan ikke fortrenge Saarivuomas rett. De har kun brukt området de senere årene etter tillatelse fra norske myndigheter, mener samebyen.
– Bør benyttes uavhengig av nasjonalitet
Reindriften i disse traktene har røtter langt tilbake i tid og foregikk allerede før grensen mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751. Opprinnelig brukte svenske samer områder i Norge helt ut til kysten og øyene som sommerbeite for reinen.
Svenske samers bruk av reinbeite i Norge og norske samers bruk av arealer i Sverige har etter dette blitt regulert gjennom en rekke konvensjoner og lover. Gjennom disse har arealene for svensk sommerbeite i Norge gradvis blitt innskrenket.
Reinbeitekonvensjonen blir sentral i saken, som Norge og Sverige ble enige om i 1972. Konvensjonen legger til rette for at reindriftsutøvere både fra Norge og Sverige kan flytte reinflokken over grensen.
Men da konvensjonen skulle fornyes etter 30 år klarte ikke Norge og Sverige å bli enige. Etter tre år med forhandlinger på overtid var det stopp i 2005.
Sikre likebehandling av samer
Selv om Sverige trakk seg fra forhandlingene, valgte Norge å videreføre konvensjonen som ensidig norsk lov i 2005.
– Lappekodisillen av 1751 er den gjeldende folkerettslige avtalen nå om grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige siden konvensjonen ble opphevet. Slik jeg oppfatter Lappekodisillen, skulle den beskytte samiske driftsmønstre og sikre likebehandling, uavhengig av nasjonalitet, skriver høyesterettsdommer Østensen Berglund.
Lappekodisillen er navnet på et tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige og har ikke regler om bestemte beiteområder eller bestemte beitetider. Den viser kun til det som følger av gammel sedvane.
Lagmannsrettens dom i 2019 var klar på at den loven Norge videreførte under navnet grensereinbeiteloven fra 2005 burde gjelde foran «alders tids bruk»
Saarivuoma-sameby har dokumentert i Høyesterett at de har beitet i de omstridte områdene i mange år.
