Høye smittetall knekker ikke Löfven
KORONA: I starten beundret mange Sveriges omstridte koronapolitikk, men etter høstens smitteeksplosjon er svenskenes lite inngripende strategi dømt nord og ned. Likevel beholder statsminister Stefan Löfvens parti oppslutningen.
Det har vært kritiske koronauker i Sverige etter at smittespredningen skjøt voldsom fart i starten av november. Sist uke ble det meldt at 99 prosent av intensivkapasiteten på sykehusene i Stockholm var belagt, og daglig meldes det inn 15-20 nye koronadødsfall.
Dermed er snart 7.700 svensker døde av koronarelatert sykdom. Av disse er hele 94 prosent over 65 år, og det svenske smitte- og dødsnivået er i særklasse høyest i Norden (se faktaramme).
Eldreomsorgen sviktet
Da den svenske koronakommisjonens første delrapport kom denne uken, hadde statsminister Stefan Löfven bare unnvikende svar mot den harde kritikken om at eldreomsorgen ikke har vært i nærheten av godt nok rustet til å beskytte de eldre mot pandemien. Totalt har 4.700 svensker dødd av korona på eldrehjem eller med hjemmehjelp. Det er en særdeles dyster statistikk, der for øvrig personer med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert.
Men til tross for de svenske skrekktallene, er kritikken mot regjeringen og landets sosialdemokratiske statsminister relativt beskjeden. Löfven leder en mindretallsregjering sammen med Miljöpartiet de Gröna, etter at partiet hans beholdt regjeringsmakten med 28 prosent av stemmene ved riksdagsvalget i september 2018. Dette er også oppslutningen om partiet på de siste meningsmålingene, drøye 4 prosentpoeng over nivået statsministerens parti lå på i januar og februar, før pandemien brøt løs.
Flokkimmunitet mislyktes
Socialdemokraterna ser altså ut til å komme seg noenlunde helskinnet gjennom koronastormen, men oppslutningen var enda to-tre prosenpoeng høyere i mai og juni. Da trodde mange fortsatt at det var «annerledeslandet» Sverige som hadde valgt riktig koronastrategi, med mindre nedstengning og inngripende tiltak enn i nordiske naboland. Lenge framholdt den nærmest helgenforklarte statsepidemiologen Anders Tegnell at kontrollert smittespredning med utvikling av flokkimmunitet, var beste farbare vei gjennom pandemien.
Man skulle tro at de nordiske velferdssamfunnene, med sine relativt like samfunnsmodeller, ville velge noenlunde samme måte å håndtere koronakrisen på. I stedet har det etablert seg et kraftig skille, både i smittehåndtering og -nivå. Sverige er nå blant Europas ti hardest rammede land, mens Norge og Finland utmerker seg i den andre enden av koronastatistikken. Det har skjedd ut fra høyst ulike strategier, der Sverige har gjennomført langt mindre nedstengning og begrensning av sosial kontakt enn nabolandene.
Danmark midt mellom
Ut fra de registrerte koronatallene, har det vært rundt 10 ganger så høy risiko for å dø av korona i Sverige, som i Norge og Finland. Sammenlignet med nabolandet sør for Storebæltsbroen, er dødsrisikoen i Sverige 4,5 ganger høyere, men også Löfvens danske parti- og statsministerkollega Mette Frederiksen har slitt med foruroligende økning i smittetallene. Onsdag varslet hun nye innstramminger.
Frederiksen har dessuten måttet tåle knallhard kritikk i den såkalte minkskandalen, da regjeringen 4. november gav ordre om at samtlige mink innen dansk pelsdyroppdrett skulle avlives på grunn av risiko for covid-19. Men til tross for matminister Mogens Jensens avgang, og tårevåt unnskyldning fra Frederiksen for den forhastede nedslaktingen, viser de siste meningsmålingene et voldsomt oppsving til nærmere 33 prosent for Socialdemokratiet. Det er en framgang på 7 prosent fra valget i fjor, og totalt er de rødgrønne i solid flertall på danske meningsmålinger.
Finland: Naturlig avstand
Frederiksens sosialdemokratiske regjering står dermed langt mer solid i opinionen enn både Löfvens svenske rødgrønne koalisjon, og Erna Solbergs borgerlige regjering her hjemme. I Finland har landets unge, sosialdemokratiske statsminister Sanna Marin fortsatt godt grep både om regjeringskoalisjonen og koronasituasjonen, selv om partiet støttes av bare hver femte velger.
Litt selvironisk sier for øvrig finnene, som jo gjerne blir karikert som temmelig innesluttede, at de ikke har så store problemer med å følge påbudene om sosial distansering: For dem er det uansett unaturlig å ikke holde minst en meters avstand til sine medmennesker.
Tegnell har satt tonen
Svenskene har generelt høy tillit til myndigheter, byråkrati og den fagkompetansen de representerer, og har tilsynelatende lyttet mer til statsepidemiolog Tegnells retningslinjer, enn til regjeringens tidvis vage formaninger. Det vakte imidlertid kritikk at Löfven knapt tok selvkritikk eller politisk ansvar for høye smitte- og dødstall, da han holdt sin digitale «sommertale» i slutten av august.
Tonen var en helt annen i talen til folket 22. november, da Löfven nærmest tok i bruk Churchill-inspirert krigsretorikk for å mane befolkningen til oppofrende innsats gjennom «beslutsamhet, självdisciplin och ansvarskänsla», for å begrense den kraftig økende smittespredningen. Først en håndfull dager før julehøytiden annonserte statsminister Löfven nye og strengere retningslinjer, som er mer i tråd med de vi har i Norge, med virkning fra julaften.
