Hjelpekilden uten støtte fra nyttår

Daglig leder i Hjelpekilden, Hilde Langvann, forteller om tom kasse for organisasjonen. Fire søknader om prosjektmidler er avslått.

– Nå er vi i en akutt, økonomisk krise. Vi har 30 000 kroner i årlige driftsinntekter, gjennom kontingent og gaver. Det dekker ikke én gang løpende utgifter til kontor, telefon og regnskap. Vi helt avhengige av tidsavgrensede prosjektmidler for å holde hjulene i gang, sier Langvann.

Hjelpekilden har fått prosjektmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Stiftelsen Dam (tidligere Extrastiftelsen) som fordeler tippemidler. De er tilknyttet Frivillighet Norge, og får indirekte støtte derfra gjennom en symbolsk pris for leie av kontorlokaler i Moss.

Frivillighet

I 2019 har de fått prosjektmidler til to satsinger: Et kunstterapi-prosjekt og en podcast-produksjon om negativ, sosial kontroll. Samlet støtte utgjør om lag en halv million kroner for 2019.

Hjelpekilden baserer seg på frivillighet, og har et frivilligkorps på 150 mennesker som selv er utbrytere.

– I perioder med prosjektstøtte har jeg tatt ut 16 000 kroner i lønn, for noe som i praksis er mer enn full jobb. Det er ikke mye, men det er ok. Nå står jeg helt uten inntekt fra 1. januar, og må skaffe meg jobb – eller søke sosial støtte, forteller Langvann.

Organisasjonen vil fortsatt søke prosjektmidler, men selv om det blir innvilget, vil ikke midlene foreligge før til våren.

Hjerteskjærende

Bare forrige uke fikk Langvann 35 henvendelser fra mennesker som sliter.

– Det er så mange vonde historier, og det er hjerteskjærende at så mange har hatt et vanskelig liv i så mange år. Og det gjør vondt at vi ikke lenger kan gi disse menneskene et tilbud. Det som driver oss er alle gledelige tilbakemeldinger fra mennesker som har fått hjelp i en veldig vanskelig situasjon, sier hun.

Hjelpekilden har også et ønske om å bidra til å heve kompetansen om negativ, sosial kontroll.

– Jeg får ukentlig telefoner fra helsevesen, lærere og barnevern som ber om råd når de møter mennesker med vonde erfaringer fra utbryterprosesser, sier Langvann,.

Hun mener staten må komme på banen.

– Mange av utbryterne er blitt uføre på grunn av de psykiske belastningene påført dem av bruddprosessene. Det er god samfunnsøkonomi i å hjelpe denne gruppen.

20 nye medlemmer

Hennes drøm er at Hjelpekilden kommer på statsbudsjettet.

– I dag finnes det ikke fast støtteordning for organisasjoner som oss. Men både Handlingsplan mot negativ, sosial kontroll og arbeidet med ny tros- og livssynslov gir et lite håp, sier Langvann.

Etter at det ble kjent at Hjelpekilden står uten midler fra nyttår, har det likevel også skjedd ting som gleder.

– En aksjon på sosiale medier har gitt oss 20 nye medlemmer på to dager. Og Human-Etisk Forbund er på banen og vil støtte oss med 105 000 kroner neste år. De oppfordrer alle tros- og livssynssamfunn til å gi oss en promille av sin statsstøtte. Det vil redde oss fra krisen vi sitter i akkurat nå, forteller Langvann.

Human-Etisk Forbund har også fremmet et forslag i styret til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), der de foreslo at organisasjonene i STL skulle be regjeringen sette av en promille av tilskuddet til tros- og livssynssamfunn – og øremerke midlene til hjelpetiltak for mennesker i religiøse bruddprosesser.

Religionsfrihet

Generalsekretær Trond Enger mener STL burde ha støttet opp om arbeidet til Hjelpekilden.

– Å slippe unna religion er også en del av religionsfriheten, sier Enger til HEFs nettsted, Fri tanke.

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys sier at STL har en god relasjon til Hjelpekilden, og støtter deres viktige arbeid.

– Begrunnelsen for hvorfor HEF sitt forslag ikke fikk støtte er prinsipiell: STL har ingen tradisjon for å støtte enkeltorganisasjoner. Men HEF står selvfølgelig fritt til å oppfordre andre til å støtte Hjelpekilden i en vanskelig økonomisk situasjon, sier Joys.

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.