HEF: Vi er ingen sekt
Human-Etisk forbund avviser at de er en sekt som mangler selvrefleksjon.
NETTMØTE: Fredag klokken 12 stiller Jens Brun-Pedersen til nettmøte på vl.no. Still spørsmål allerede nå.
– Er det noe vi bedriver, så er det selvkritikk: I tidsskrifter, i vår daglige nettavis, i offentlige og interne debatter går vi oss selv etter i sømmene når det gjelder livssynet vårt, livssynspolitikken vår, seremoniene våre og hvordan vi fremstår i offentligheten. Å kalle et livssynssamfunn som har selvkritikk og tvil som sin fremste dyd for en sekt, synes jeg svekker Brekkes anseelse som forsker, sier pressesjef i HEF, Jens Brun-Pedersen.
LES MER OG DISKUTÈR: «I bunn og grunn opplever jeg at HEFs liv og levnet er inspirert av tørr moralisme», skriver Olav Egil Aune. Bli med i ordskiftet på verdidebatt.no.
Han kaller det en myte at ledere og medlemmer er human-etikere fordi de har opplevd negative religiøse sammenhenger, og legger dette til grunn for sitt engasjement i samfunnsdebatten.
– Er det religionsfiendtlige tendenser i HEF?
– I vår medlemsmasse kan man godt finne to typer medlemmer. Den ene bedriver nok for lite religionskritikk. Den andre bedriver for mye av det. Sannheten er at vi drev med mer religionskritikk før enn hva vi gjør i dag. Vårt engasjement for livssynsdialog og Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn, hvor vi har hatt lederen i mange år, tyder på det.
LES MER: Humanetikere er parasittiske, mener religionshistoriker.
– Brekke mener HEF er «parasittisk» på kirken: Hva er HEFs rolle hvis Gud er død?
– Det er å sørge for at menneskerettighetene overholdes, legges vekt på og bedres. Sivilisasjonsutviklingen og moderniseringen må vi aldri bli fornøyd med. Den må forbedres ytterligere hele tiden.
– Hvordan har dere spilt en selvstendig rolle i samfunnsdebatten?
– Brekke kan for eksempel sette seg ned og lese Stålsett-utvalgets utredning om likebehandling i et mangfoldig samfunn. Han bør spørre seg hvem som i flere tiår har hatt og stått for de prinsippene som ligger til grunn her. Det er nettopp vi som helt siden 50-tallet har hamret på den antikvariske, norske grunnloven, der et statlig religionsvesen legitimeres. Samtidig som vi har slått ring rundt religionsfriheten.
– Klarer egentlig HEF å identifisere og problematisere samfunnets nye gudebilder?
– Hva tenker du på?
– Hva med penger eller skjønnhetsdyrking?
– Hvis man forsker litt på hvordan vi bidrar med bevisstgjøring om dette, ikke minst på konfirmasjonskursene våre, tror jeg man vil fort finne ut at vi spiller en absolutt positiv rolle der.
LES MER: Millionselgende ateistforfatter trenger religion
– Hvilke andre posisjoner, og tilhørende institusjoner, enn de uttalt religiøse må det være viktig for HEF å kritisere i Norge i dag?
– Det som har vært viktig, og i lang tid fremover vil bli viktig, er rollen som en vaktbikkje overfor det politiske miljøet. Det så vi nylig på enkelte av partilandsmøtene. Når vi har politikere som kappes om å bevare gudstjenester i skoletiden, og vil innføre bønn i skolen, sier det seg selv at HEF har en rolle å fylle i mange år fremover. Norge er en novise når det gjelder livssynsmangfold, og det kommer til å ta mange år før Stålsett-utvalgets utredning blir forstått og fulgt opp av det politiske miljøet. Vår rolle som pådrivere for likeverd blir satt pris på av ledere i Den norske kirke, og det er synd at forskermiljøet på Blindern ikke har samme oversikt over den rollen vi spiller.
– Men dere har vel ikke spilt noen rolle enda, jamfør hva du nettopp sa om at det fortsatt kan ta årevis før Stålsett-utvalget følges opp politisk?
– Vi har ikke lykkes ennå. Men jeg tror at vi har fremskyndet de holdningene som nå er nedfelt i Stålsettutvalgets innstilling. Og vi har vært med og bidratt til en fremskyndelse av det som ser ut til å kunne bli et skille mellom stat og kirke, sier Jens Brun-Pedersen.
