Håper Trump hjelper Vest-Sahara
Støttekomiteen for Vest-Sahara tror Trumps fremste sikkerhetspolitiske rådgiver kan presse gjennom selvstendighet for «Afrikas siste koloni».
Av politiske aktivister kalles Vest-Sahara gjerne «Afrikas siste koloni». Territoriet var under spansk styre fra slutten av 1800-tallet til 1976.
Siden 1979 har området blitt styrt av Marokko. De innfødte saharawierne og frigjøringsbevegelsen Polisario krever råderett over området.
Situasjonen har lenge vært diplomatisk fastlåst. I 1991 vedtok FN en plan for å gjennomføre en folkeavstemning om territoriets framtid. Den venter saharawiene fortsatt på.
LES OGSÅ: San Leon «medvirker til grove brudd på grunnleggende etiske normer» i Vest-Sahara.
Trump potensial
Nå tror lederen i Støttekomiteen for Vest-Sahara, Erik Hagen, at Donald Trumps utenrikspolitiske linje kan påvirke situasjonen i retning av en folkeavstemning for saharawiene.
– Det er et uforløst potensial i Trump-administrasjonen. Der det var faremomenter med Hillary Clinton, er det håp med Trump, sier Erik Hagen.
Han forteller at Marokko har pleiet relasjonen til Clinton-familien, blant annet ved at det statlige fosfatselskapet i Marokko har donert millioner av kroner til Clinton-familiens humanitære stiftelse.
– Det viktigste er ikke at Trump vant valget. Det viktigste er at Hillary Clinton ikke vant, sier Hagen.
Han forteller at det foreløpig ikke har vært noen positive utslag av at Trump vant valget.
– Men Clinton ville, med sin unike erfaring som utenriksminister, styrt utenrikspolitikken med to hender på rattet. Da hun var utenriksminister viste hun enorm støtte for Marokko, og det ville blitt svært problematisk for situasjonen til saharawiene, sier Hagen.
Potensialet i Trump-administrasjonen ligger ikke først og fremst i Trump selv, men i hans sikkerhetsrådgiver John Bolton, mener Hagen.
Bolton sees av mange som en utenrikspolitisk «hauk». Han har tidligere blant annet tatt til orde for å bombe Nord-Korea og Iran.
Men i boken hans «Surrender is not an option» fra 2007, viser Bolton sympati med saharawiene. I boken skriver Bolton blant annet at han mener at saharawiene burde få folkeavstemningen de har ventet på, og at han har gjort en rekke forsøk på å få den gjennomført.
– Innstillingen til Bolton kan skyldes at han jobbet tett sammen med FNs spesialutsending til Vest-Sahara på slutten av 90-tallet, sier Hagen.
LES OGSÅ: Reiser murer og gjerder for å bremse flukten
Skeptisk
Are Hovdenak er seniorrådgiver i Landinfo og var en av initiativtakerne til opprettelsen av Støttekomiteen for Vest-Sahara på 1990-tallet. Han er mer skeptisk til om Trump-administrasjonen vil kunne skape en positiv endring for saharawiene.
Han mener tvert imot at situasjonen er blitt verre, og ser ikke tegn på at den kommer til å bli bedre.
– Signalene siden i vår er at USA har blitt klart mer pro Marokko enn Obama var, sier Hovdenak.
Hovdenak mener at det var en forhåpning om at Bolton ville påvirke Trump i Vest-Sahara-spørsmålet, men at det foreløpig ikke har skjedd.
Han forteller at FN har vedtatt en resolusjon som refser frigjøringsbevegelsen Polisario. I tillegg til det har mandatet til den fredsbevarende FN-styrken i Vest-Sahara kun blitt forlenget med seks måneder.
At forlengelsen er såpass kort, er et tydelig politisk signal fra et USA-dominert FN, mener han.
– En talsmann fra det amerikanske utenriksdepartementet har uttalt støtte til Marokkos forslag til avtale mellom Marokko og saharawiene. Forslaget er å gi saharawiene autonomi innenfor den marokkanske staten – uten å holde en folkeavstemning om hva det saharawiske folk ønsker først, sier Hovdenak.
