Guds ansikt
Å søke Gud er å gjøre kjærligheten.
Hvor er du Gud?
Vi har lett etter deg i tusener av år
Vi har bygd templer og laget hellige steder
fordi vi lengter etter deg.
Hvor er du Gud?
Vi søker helst i det høye
Vi leter etter ord og uttrykksformer for
det som er mer enn det veldige
vakrere enn det skjønneste
høyere enn det høyeste
kraftigere enn det kraftigste
Vi søker glimtene av deg i det hellige
Vi løfter våre armer og tilber deg som er over alt
Så kommer det fra fangehullet
fra rennesteinen
fra skjelvingene av angst
fra ensomheten og det skjøre
fra det sårede og smertefulle
fra det tilsidesatte og nedprioriterte
Her, sier du
her er jeg
Du trenger ikke lete
Den tredje av de store domslignelsene tar meg hver gang jeg leser den. Det er Menneskesønnen i sin herlig som taler. Her er endelig et visuelt bilde av Den hellige. Så griper lignelsen blikket mitt og fester det på nødens mange ansikter i vår verden. Nærheten til det guddommelige finnes i den forpliktende kjærligheten når det gjelder lidelsen. Kan det sies klarere? Kan det sies mer radikalt? Å søke Gud er å gjøre kjærligheten. Det du har gjort mot en av disse mine minste – det har du gjort mot meg.
Det vi har gjort mot verdens fattige – de første og de hardest rammede av klimaendringene forårsaket av de rikes grådighet. Det har vi gjort mot Ham. Det vi ikke har gjort øker vår avstand til den hellige.
Det vi har gjort mot flyktningene – de som i angst og desperasjon har reist fra krigen, fra håpløsheten, fra nøden. Det har vi gjort mot ham. Det vi ikke har gjort øker vår avstand til den hellige.
Det vi har gjort mot barna – de minste, de som trenger den trygge favnen og den bekreftende kjærligheten. Det har vi gjort mot ham. Det vi ikke har gjort er som en kvernstein om halsen vår der vi står ved havet og svaier.
Vekk vår kjærlighet Herre, og gi oss mot til å se deg før dommens rettferdighet tar oss.
Paul Erik Wirgenes er prest, og ansatt som avdelingsdirektør med ansvar for menighetsutvikling i Kirkerådet.
