Glede over nye paragrafer
Minister Rigmor Aasrud lettet – tent på mer kirkesamarbeid.
Med navneopprop stemte de folkevalgte over grunnlovsendringene i kirkeparagrafer. Selv det ble historisk på merkedag for både politikerne og Den norske kirke.
Sp-trio. For bare tre stemte mot den mest omfangsrike endringen av grunnlovsparagrafer noensinne. Det var Sp-troikaen Christina Nilsson Ramsøy, Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe.
LES OGSÅ: Salme-protest for «Grunnlovs-Jesus»
Lavt neitall. Selv om målet var full enstemmighet, var nei-andelen også historisk lav i en slik grunnlovssak.
Etterpå sa Lundteigen:
– Noen ganger er det de sterkeste som står alene.
LES OGSÅ: Folder hendene for Grunnloven
På stubben. – Hvem tror du setter mest pris på nei'et ditt?
– De som sitter på stubben og tenker på Gud, svarer han.
Toppene i Den norske kirke ruslet tilfreds ut av den såkalte diplomatlosjen etter at også en annen viktig ingrediens var ferdidebattert.
LES OGSÅ: Nå er kirken herre i eget hus
Minidebatt. Etter selve grunnlovsvedtakene avviklet Stortinget en minidebatt om endringene som grunnlovsvedtakene fører til i Kirkeloven. Innstilling til vedtak var enstemmig og helt konfliktfri.
Kirkeminister Rigmor Aasruds eneste innlegg om kirkeforliket kom i denne minidebatten, etter den store debatten om Grunnloven.
LES OGSÅ: Norge har ikke lenger noen statsreligion
Ønsker samarbeid.– Grunnlovsendringene er et godt grunnlag for ytterligere selvstendighet. Jeg håper på brede stortingsforlik og samarbeid om oppfølging av kirken også i tiden som er foran oss. Noen saker fortjener løft over de politiske skillelinjene, sa Aasrud.
DISKUTÈR: Illusjonen om folkekirken: «Vag velvilje er ikke nok», skriver Arnfinn Haram.
Stille opp. Saksordfører Marit Nybakk var tilfreds med den historiske samlingen i Stortinget.
– Jeg er sikker på at også Den norske kirke vil stille opp i det viktige arbeidet som nå kommer om å få på plass en demokratireform, sier Ap-veteranen.
VÅRT LAND MENER: «Nasjonen Norge blir ikke mindre kristen selv om Stortinget i dag løser båndene mellom kirke og stat», skriver Helge Simonnes på Verdidebatt.no.
Drivkrefter. Mange representanter har eierskap til det vellykkede, politiske produktet som stat/kirke-forliket er. En av dem er lederen av Stortingets kirkekomité i forrige periode, Ine Marie Eriksen Søreide (H).
– Dette er en stor dag. Det er flott at forliket endelig er i havn – selv om det har vært litt rart å høre argumentrekker fra fire år tilbake. De er også brukt i dag.
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
