Gigant-pakke til Ukraina: SV får delseier
UKRAINA: SV får delseier mens Frp hopper av i storoppgjøret om bistandsmilliarder. – Jeg lukker ikke døra for Rødt, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Onsdag formiddag hadde de parlamentariske lederne på Stortinget mottatt regjeringens siste utkast til Ukraina-avtale, får Vårt Land bekreftet fra flere hold.
Partiene skal ha fått svarfrist til onsdag kveld. Støre-regjeringens plan skal være å presentere en tverrpolitisk avtale om Ukraina-hjelp torsdag.
Det er samme dag som landets president, Volodymyr Zelenskyy, skal videotale til Stortinget.
Størst spenning har vært knyttet til partiene med størst reservasjoner mot deler av Ukraina-pakken – Rødt og Fremskrittspartiet. Vil de være del av den endelige avtalen?
Frp sa nei til global bistand
Vårt Land får bekreftet at Frp sin stortingsgruppe opprettholdt partiets ståsted om Ukraina-pakken på sitt møte onsdag morgen.
Det betyr at Frp ønsker å slutte seg til programmet på 75 milliarder kroner over fem år i militær, sivil og humanitær støtte til Ukraina.
Partiet sier derimot nei til delen om å gi fem ekstra milliarder i bistand til land i det globale sør i 2023, som rammes av Ukraina-krigens ringvirkninger.
Kilder i partiet sier til Vårt Land at det er deres forståelse at regjeringen vil godta at Frp er del av avtalen med dette forbeholdet.
Vårt Land har ikke fått bekreftet dette fra regjeringshold, men politikere fra flere partier sitter med samme inntrykk.
Tvil om Rødt-deltakelse i Ukraina-avtale
Kilder i flere partier har derimot langt mindre tro på at Rødts underskrift vil stå på den tverrpolitiske Ukraina-planen.
Andre partier går langt i å antyde at Rødts forslag om å gi penger fremfor våpenhjelp er uforenlig med å delta i Ukraina-programmet. Til det er våpenhjelp en for sentral del av milliardpakken.
– Nå gjør partiene sine siste vurderinger om de vil være med på dette, så da vil ikke jeg forskuttere det, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) når Vårt Land spør ham om status for Rødts deltakelse.
Støre åpner for at Rødt kan bli med senere
– Åpner du for at de kan bli med senere hvis de ikke blir med nå?
– Det bør ikke være slik at vi lukker døra for alltid hvis noen har problemer med å være med nå, svarer Støre.
I Rødt har det brutt ut debatt om våpenhjelp og et klart flertall av stortingsrepresentantene har snudd. Spørsmålet skal behandles på Rødts landsmøte i april.
Moxnes håper alle får være med
– Vi håper regjeringen legger opp til at alle partiene kan samles om det vi er enige om, skriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en kommentar til Vårt Land.
Han viser til at Stortinget har tradisjon for å samle seg om hovedlinjene, men med «rom for uenighet på enkelte punkter», når ekstraordinær saker skal behandles.
Moxnes varsler at Rødt uansett vil å «stemme for å støtte Ukraina i tråd med vår vedtatte politikk» når Ukraina-pakken skal behandles som proposisjon i Stortinget.
– Stortinget står samlet om hjelp til Ukraina og fordømmelse av Russland, skriver Moxnes.
Avtaleutkast: SV får delseier om bistand
Det er også knyttet spenning til om SV får forsikringene Audun Lysbakken har etterlyst om global bistand i Vårt Land:
- At regjeringen ikke kutter i poster i bistandsbudsjettet senere i år for å dekke økte utgifter til mottak av ukrainske flyktninger hjemme i Norge.
- Et mål for partiet har dessuten vært at Ukraina-avtalen skal åpne for å bruke ekstra oljemilliarder på bistand i det globale sør også i kommende år hvis Ukraina-krigen fortsetter å ha alvorlige ringvirkninger der.
I regjeringens siste utkast til avtaletekst, imøtekommes det siste kravet et stykke på vei, erfarer Vårt Land.
Teksten skal åpne for å gi ekstra penger til det globale sør også i kommende år hvis regionen fortsatt rammes sterkt av Ukraina-krigens ringvirkninger, men da i det ordinære bistandsbudsjettet.
Men fra flere hold påpekes det at dette ikke garanterer at man kan gi ekstra oljemilliarder til det globale sør på toppen av det vanlige bistandsbudsjettet, slik pakken legger opp til i 2023.
For SV sikrer det snarere at ekstra penger til det globale sør begrunnet med Ukraina-ringvirkninger blir et legitimt forhandlingsspørsmål i kommende budsjettkamper med regjeringen.
Hva med prosentmålet?
De fleste Vårt Land har snakket med regner med at målet om én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand vil bli nådd i 2023 – i hvert fall når utgifter til mottak av flyktninger regnes med.
Men det er fortsatt knyttet spenning til hvor nær Ukraina-pakken bringer Norge målet uten å ta hensyn til flyktningutgifter.
SV, KrF, MDG, Rødt og til dels Venstre skal ha engasjert seg for å gi enda mer i bistand til det globale sør i Ukraina-forhandlingene.
Kalles opp etter Fridtjof Nansen
Selve det femårige programmet for militær, humanitær og sivil støtte til Ukraina blir oppkalt etter Fridtjof Nansen, slik DN tidligere har omtalt.
