Gaza om få dager: Spedbarn kan dø av dehydrering
HAMAS-ISRAEL-KRIGEN: – Hamas har ikke hatt interessene til Gazas befolkning som sin viktigste prioritet, sier PRIO-forsker.
– Spedbarn kan dø som følge av uttørring, advarer WHO og Redd Barna.
Overbefolkning, massefordrivelse og ødeleggelse av infrastruktur knyttet til vann og strøm er hovedårsakene, sa Verdens helseorganisasjon (WHO) på en pressekonferanse i Genève tirsdag.
Befolkningen på Gazastripen kun har fem prosent av vanntilførselen som de hadde før Israel gikk til krig mot Hamas etter 7. oktober-angrepet, sa en representant for Redd Barna på den samme pressekonferansen.
– Sykehusene er overfylte. Vannmangel gjør at legene må vaske seg med brakkvann, sier lege Mads Gilbert til NTB. Han er for tiden i Kairo og følger situasjonen tett.
Hver dag kommer nye meldinger om drepte sivile, mangel på mat og drivstoff, blokade og harde angrep. Hva vil situasjonen være om to uker hvis det fortsetter slik som nå?
Peker på ukjente faktorer
Jørgen Jensehaugen, seniorforsker på PRIO, sier det er flere ukjente faktorer som vil være viktige for det som skjer den neste tiden.
Dette er de viktigste, ifølge Jensehaugen:
- Om blokaden av Gaza fortsetter i sin nåværende form
- Dynamikken i krigføringen
- Om krigen utvides til andre land
Vil blokaden fortsette som nå?
Over en million av Gazas 2,3 millioner innbyggere er drevet på flukt, og mange av dem befinner seg nå i sør, der de er innkvartert i overbefolkede skoler og boliger.
Israel har også innført full blokade av det palestinske området. Det vil si at verken mat, medisiner, medisinsk utstyr, rent vann eller drivstoff slipper inn i Gaza fra Israel.
Fra nå skal det slippes inn 100 lastebiler med nødhjelp inn til Gaza hver dag.
– Men det er ikke nok. Fortsetter blokaden slik som nå, vil det bli en humanitær kollaps, sier Jensehaugen.
– Jeg tror blokaden vil å fortsette. Men israelske myndigheter kommer nok til å lette på noe, slik at det blir minimum av eksistensgrunnlag for sivilbefolkningen, sier han.
Kan brukes av Hamas og sykehus
Jensehaugen mener det viktigste spørsmålet i blokaden er drivstoff. Drivstoff har to funksjoner i en krig: Det kan holde et sykehus på Gaza i gang, men også brukes militært av Hamas.
– Den faren er der, men i realiteten vil sykehusene kollapse uten drivstoff til å drive generatorene. Det hjelper ikke å ha medisiner, hvis ikke sykehusene fungerer, sier han.
Avisen New York Times skrev i helgen at Hamas har store lagre av drivstoff, medisinsk utstyr og våpen i tunnelene under Gaza. Avisen siterer også Jonathan Conricus, en militær talsperson i Israel:
– Hvis Gaza eller FN trenger drivstoff, får de spørre Hamas. Israelsk militære mener Hamas har lagret flere millioner liter diesel og bensin, som de ikke bruker på sine egne sivile.
Hamas er ikke helter
Jørgen Jensehaugen mener man må være forsiktig med å ta kilder for god fisk, og understreker at Hamas ikke er helter for palestinerne, heller.
– Gaza blir straffet for det Hamas gjorde i Israel 7. oktober. Hamas har ikke hatt interessene til Gazas befolkning som sin viktigste prioritet. Har de nok drivstoff til å drive sykehusene, er det lite som tilsier at de prioriterer det.
Jensehaugen er ikke optimistisk:
– Jeg tror dessverre at det er veldig sannsynlig at det virkelig stanser opp på Gazastripen. Det skjer i varierende grad allerede. Det verste scenarioet vi kan se for oss, er ganske realistisk.
Krigens dynamikk
Hvordan situasjonen på Gaza er om noen uker, avhenger også på hvordan dynamikken i krigføringen utvikler seg: Hvor mye motstand møter israelske soldater fra Hamas? Hvor dypt går de inn på Gaza, fortsetter den intensive bombingen, eller vil det avta noe? Hva med de israelske gislene som fremdeles er fanget i Gaza?
– Planene kan og vil endre seg, et er en del av krigens dynamikk. Israel kan ha en plan, men så skjer det noe. Krig er uforutsigbart, sier Jensehaugen og påpeker at nettopp denne uforutsigbarheten er en av grunnene til at Israel har ventet lenge med å gå inn med bakkestyrker. De ble tatt på senga av et totalt uventet angrep fra Hamas 7. oktober. De vil vite mest mulig før de går inn i Gaza.
Skjebnen til de over 200 israelske gislene vil også påvirke hvordan krigen utspiller seg, mener Jensehaugen.
– Er de i live, og hvor villige er både Israel og Hamas til å redde dem, egentlig? Dette er store spørsmål.
Blir det en utvidet krig
Siden Hamas-angrepet på Israel 7. oktober og Israels påfølgende angrep og blokade av Gaza, har det også vært økende uro på Israels grense mot Libanon.
PRIO-forsker Jensehaugen sier til Vårt Land at Hizbollah-aktiviteten foreløpig ikke er ute av kontroll.
– Men det er en reell fare for at krigen i Gaza utvides ved at Hizbollah, med eventuell støtte fra Iran, trapper opp angrepene mot Nord-Israel, sier han.
