Frykter innvandrere og lavt utdannede forblir arbeidsledige
ARBEIDSLEDIGHET: Arbeidsledigheten har økt blant lavt utdannede og personer med innvandrerbakgrunn under pandemien. Organisasjonene Kirkens Bymisjon og Caritas advarer om utenforskapet som situasjonen kan føre til.
Lavt utdannede og personer med innvandrerbakgrunn utgjør halvparten av de langtidsledige, ifølge en ny rapport fra Frischsenteret. Det er en større andel enn før pandemien, melder NRK som først skrev om rapporten.
Kristne organisasjoner frykter krisen vil bidra til å holde disse gruppene ute fra arbeidsmarkedet i lang tid fremover.
– Vi er nå flere skritt tilbake fra der vi var, sier Kirkens Bymisjon.
– En tydelig sosial tendens
Forskerne bak rapporten har sett på data for alle arbeidsforhold fra SSB i kombinasjon med Navs tall for arbeidsledighet og dagpenger.
– Denne krisen har en tydelig sosial tendens. Den treffer unge mer enn eldre, lavt utdannede mer enn høyt utdannede, innvandrere mer enn norskfødte, sier seniorforsker og nestleder ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, Simen Markussen, til Vårt Land.
Han påpeker at når ledigheten øker, øker den som regel mest blant grupper som er mer utsatt.
– Under koronakrisen har også bransjene der disse gruppene ofte jobber blitt hardere rammet. Derfor har de fått en dobbel smell i denne krisen, sier Markussen.
Når serveringsbransjen, kulturbransjen, reiselivsbransjen og andre hardt rammede næringer får starte opp igjen, kan det føre til at mange kommer tilbake i jobb igjen.
– Da vil vi være tilbake til samme sted som før pandemien, som også viste en langvarig trend der innvandrere og lavt utdannede er mer arbeidsledige, forteller forskeren.
Denne krisen har en tydelig sosial tendens. Den treffer unge mer enn eldre, lavt utdannede mer enn høyt utdannede, innvandrere mer enn norskfødte.
Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret
Ikke tilstrekkelige ordninger
– Det er ikke overraskende, dessverre.
Det sier Kristine Thorsen, avdelingsleder i Kirkens Bymisjon i Bergen, som mener det er for få ordninger rettet mot å få personer med lav utdanning eller innvandrerbakgrunn inn i varige arbeidsforhold.
– Vi har fantastiske integreringsordninger i Norge, men de er ikke tilpasset behov og ressurser hos den enkelte. En viktig del av arbeidslivet er tilhørighet og sosialt nettverk, altså det uformelle i et arbeidsforhold. Ordningene omfatter ikke disse elementene i tilstrekkelig grad for mange arbeidssøkere, sier hun.
Bymisjonen har over 80 tiltak som går ut på å få personer ut i arbeidslivet. Kun et fåtall av disse er direkte rettet mot innvandrere.
For de fleste arbeidssøkere er de offentlige tiltakene blitt svekket som følge av nedstengningen, ifølge Thorsen – eksempelvis norskkurs, arbeidspraksis og generell veiledning til å komme seg i arbeid. Lavere kapasitet går særlig ut over dem som allerede lever i marginale miljø, forteller Thorsen:
Frykter utenforskap
Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas frykter at langvarig arbeidsledighet kan føre til utenforskap for personer med lav utdanning og innvandrerbakgrunn.
– Mange med innvandrerbakgrunn som søker bistand ved våre ressurssentre blir, på grunn av midlertidige og tilkallingsbaserte kontrakter, dyttet inn og ut av arbeidsmarkedet. Slike kontrakter gjør det også vanskelig for dem å hevde sine rettigheter som arbeidstaker, forteller Per Wenneberg, avdelingsleder i Caritas.
Han påpeker at personer med innvandrerbakgrunn, selv om de har høyere utdanning, ofte konkurrerer om samme stillinger, fordi de ikke snakker tilstrekkelig norsk og dermed ikke kvalifiseres til yrker de er utdannet til etter norske standarder. De møter også mange som ikke får brukt sin medbrakte kompetanse, på tross av godt språk og godkjent utdannelse.
