Frps beinkrok på Erna

I forrige uke inviterte statsminister Erna Solberg til en politisk dugnad. Hun ønsket et bredt politisk samarbeid, for å skape stabilitet og langsiktighet i norsk asyl- og flyktningpolitikk.

For det er en svært krevende tid.

Handlekraftig

Dette fikk Solberg til å framstå som en handlekraftig og raus statskvinne med evne til å se det store bildet. Og som en statsleder som setter sitt lands interesser først, og lar partihensyn være underordnet.

Da invitasjonen ble sendt ut til opposisjonen, sto også Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik som avsender.

Dermed fremsto Frp for første gang som et parti som makter å løfte seg over egenmarkeringene.

Takket ja

Samarbeidspartiene KrF og Venstre besvarte initiativet positivt. Det gjorde også Ap og Sp, som tradisjonelt ligger nærmere Frp og Høyre i dette politiske feltet.

LES OGSÅ: Syversen tok oppgjør med «Frp-spill»

Dermed så det ut til at Norge kunne få et bredt og bærekraftig forlik.

Mandag skulle denne prosessen starte. Men flere av partitoppene kom overrasket ut av møtet. Frp hadde da gitt klar beskjed om at de foreløpig ikke hadde mandat fra eget parti, til å gå inn i slike samtaler.

Turbulent

Onsdag kom oppfølgeren. Etter Frps gruppemøte, som åpenbart var turbulent, ga partiets ledelse klar beskjed om at de ikke ville fortsette samtalene med sikte på et bredt kompromiss, slik Erna Solberg hadde lagt opp til.

Etter hvert ble det kjent at vedtaket ikke var det mest ytterliggående forslaget som ble behandlet i Frp-møtet. Ifølge Aftenposten skal den svært regjeringskritiske Christian Tybring-Gjedde ha fått overraskende mye støtte.

LES OGSÅ: KrF nekter Frp flyktningavtale uten Ap og co

Det hele endte med at parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik sa at Frp ikke er villig til brede forhandlinger, fordi dette vil gi «utvanning» i Frps tiltak.

Truer sentrum

Derimot vil Frp, sammen med Høyre legge fram innstramningstiltak, som de vil invitere KrF og Venstre til å støtte. Hvis de to sentrumspartiene sier nei, vil Frp gå videre til Ap og Sp som står dem nærmere i spørsmålet om innstramning.

Men å ta inn Ap og Sp fra starten av, er uaktuelt for Frp. Derimot gikk Nesvik ut i NRK fredag og truet KrF og Venstre med å trumfe gjennom Frps innstramminger: Sier ikke KrF og Venstre ja til de blåblå innstramningsforslagene, går de til Ap og Sp.

Dermed framstår Frp vedtak og handlemåte som et rent spill. I første runde forsøker de å bruke rå makt for å presse Venstre og KrF på plass.

For de mest regjeringskristiske kan dette også handle om å berede grunnen for gå ut av regjering. Lite tyder på at det siste kommer til skje nå.

Like fullt vil Frp ha en åpning for å forlate regjeringen på saken som betyr mest for deres velgere: Asyl- og innvandringspolitikken.

Solberg på sidelinjen

Den som imidlertid står igjen som den største taperen kan vise seg å være statsminister Erna Solberg. Frps krumspring har satt henne i en krevende og presset situasjon der hun har mistet det politiske initiativet og muligheten til å stå fram som en statskvinne.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Det blir stadig mer åpenbart at Frps vedtak har tvunget Erna Solberg til å endre strategien totalt, og dilte etter Frps innfall.

Av forståelige grunner sier ikke Solberg rett ut at hun må tilbakekalle invitasjonen til opposisjonen på grunn av Frp. Hun har derimot forsøkt å omdefinere sin egen invitasjon.

På torsdag sa Solberg i Debatten på NRK «at det ikke er vanlig å oppklare saker rundt et bord». Denne uttalelsen viser hvor presset hun er.

Bærekraft

Hva som skjer i dagene som kommer er det få som tør å spå. Erna Solberg står åpenbart i sin tøffeste skvis som statsminister hittil. På den ene siden kan Frp komme til å endre spillereglene ved behov, og på den andre siden kan KrF komme til å endre samarbeidspartner på sikt.

Skal Erna Solberg makte å ta styringen, må hun ta tilbake makten Frp frarøvet henne i uken som gikk, og få sine partnere til forhandlingsbordet.

For selv om Frp skulle klare å brekke på plass sin egen politikk, og presse Venstre og KrF til å gi støtte, så vet alle at dette ikke er en måte å sikre et bærekraftig samarbeid på. Hverken i høst eller på sikt.