Forslag om å kutte presteboliger bryter med kirkeloven

I går skrev Vårt Land at rådmannen i Drammen vil avvikle kommunens ansvar for presteboliger. Prost i Drammen, Øystein Magelssen, mener forslaget er i strid med gjeldende lovverk. Nå får han støtte fra ledelsen i Tunsberg bispedømme.

– Kommunen er pålagt denne oppgaven, slår stiftsdirektør Rolf Simeon Andersen fast.

– Grove tabber. Ole Herman Fisknes, tidligere ekspedisjonssjef i Kultur- og kirkedepartementets kirkeavdeling og utdannet jurist, reagerer med overraskelse på kommunens forslag.

– Det er ille at en rådmann begår så grove, juridiske tabber. Det tyder på total svikt i forståelsen av norsk lov, påpeker han.

Fisknes mener det er urealistisk at Drammen kommune holder presteboliger uten noensinne å ha blitt pålagt oppgaven.

– Fra gammelt av var det først og fremst i byene at kommunen hadde dette ansvaret, så det spørs om rådmannen ikke har gravd dypt nok i arkivene, kommenterer han.

– Ordspill. Kirkelovens paragraf 33 sier at «Departementet kan pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Staten dekker i tilfelle kommunens utgifter etter regler fastsatt av Kongen.».

På rådmannens kontor i Drammen mener de å ha sitt på det tørre.

– Vi har ikke fått noe pålegg om å holde presteboliger, hevder kommunaldirektør Kari Høyer.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har delegert oppgaven i paragraf 33 til bispedømmerådene. Stiftsdirektør i Tunsberg bispedømme, Rolf Simeon Andersen, avviser at Drammen ikke er pålagt å holde presteboliger.

– Kommunen får refundert nesten én million kroner i året til sine presteboliger. Da er det litt rart å si at man ikke har en avtale, påpeker han.

Andersen forteller at ordningen bygger på svært gamle avtaler, som ble inngått lenge før bispedømmerådene overtok ansvaret.

– Trolig finnes påleggene skriftelig et sted i kommunens, departementets eller stiftsdireksjonens arkiver, men å finne dem krever nok noen dypdykk, sier han.

Stiftsdirektøren har vanskelig for å forstå kommunaldirektør Høyers utspill, og mener det blir ren kverulering å nekte for pålegget.

– Når refusjonsordningen praktiseres, betyr det at pålegget er gitt, mener Andersen.

– Kan kommunen da vedta å avvikle ordningen?

– Det er ikke mulig, svarer han.

– Utidig innblanding. I tillegg til å avvikle ordningen med presteboliger, foreslår rådmannen at kommunen overtar gravferdsforvaltningen fra kirken. Kommuneadministrasjonen ber også kirkelig fellesråd vurdere å redusere antall kirkebygg, og heller samlokalisere med andre tros- og livssynssamfunn.

Fisknes mener at rådmannen går langt ut over sitt mandat ved å oppfordre Den norske kirke til å dele lokaler med andre.

– Det er utidig. Kommunen skal ikke blande seg inn i hvem kirken velger å samarbeide med, mener den pensjonerte ekspedisjonssjefen.

Også her tar kommuneadministrasjonen til motmæle.

– Det er Drammen kirkelige fellesråd som selv har gitt uttrykk for at det er store vedlikeholdsoppgaver knyttet til de mange kirkebyggene. Alt vi gjør, er å lansere ideen om at det er mulig med sambruk, sier Kari Høyer.