Foreldre krever hjelp
Stig Flesland og Marit Knutsen opplever at skolen ikke vet hva det gjør med et barn å være adoptert. Den erfaringen deler de med andre adopsjonsforeldre.
I vår gjennomførte adopsjonsorganisasjonen Adopsjonsforum en spørreundersøkelse i alle norske kommuner. Den avdekket at ni av ti kommuner ikke hadde rutiner for hva kommunale tjenester gjør når de møter adopsjonsbarn. Kunnskapsmangelen kan gå sterkt ut over barna, mener organisasjonen.
– Barna og familien får ikke alltid den hjelpen og støtten de trenger fordi hjelpeapparatet ikke forstår hva som er spesielt med å være adoptert. Konsekvensen kan bli at det å starte på skolen eller i barnehagen føles som en ny opprivende opplevelse for det adopterte barnet, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum.
Nå krever organisasjonen at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for adopsjon, hvor barnehagepersonell og andre kan ringe for å få hjelp og råd.
I dag kommer mange av disse telefonene til adopsjonsforeningene.
– Vi har ikke pedagoger og psykologer ansatt hos oss og må henvise dem videre til andre, sier Gudim.
LES OGSÅ: Kan miste adoptivbarna sine
Skoleproblemer
Stig Flesland og kona adopterte datteren i 2010.
– Spesielt skolestart ble vanskelig for oss. Det var ikke vond vilje fra skolens side, men det virker som om mange ikke forstår at små ting kan føles helt annerledes for vår datter fordi hun er adoptert. Store endringer i omgivelsene gjør henne utrygg, fordi hun har opplevd så mange oppbrudd, sier Flesland, som også sitter i styret i adopsjonsorganisasjonen Adopsjonsforum.
Flesland tror mange andre adoptivforeldre kjenner seg igjen.
Tilfeldig
Hvert år kommer det over hundre adoptivbarn til nye familier i Norge.
Selv om flesteparten klarer seg bra, viser forskning at adopterte som gruppe har økt risiko for blant annet å utvikle psykiske plager.
Særlig for barn adoptert fra utlandet er språkutvikling, lærevansker og psykiske plager problematiske områder, viser en forskningsrapport utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2013.
– I dag er det i de fleste kommuner helt tilfeldig om barnehagepersonell eller skolen vet om hvilke spesielle utfordringer adoptivbarn har. Konsekvensen er at mange barn møter et hjelpeapparat som ikke forstår problemene deres, sier Gudim.
LES OGSÅ: Adopsjoner redusert til en femtedel
Kaotisk
Han er klar på at de ikke forventer at hver enkelt kommune skal sitte på fagpersonale som er eksperter på adopsjonsproblematikk.
– Derfor burde det vært et nasjonalt kompetansesenter, der kommunenes ansatte kunne ringe for å få råd eller for å vite hvor de kunne finne nødvendig informasjon om det å være adoptivbarn. I dag må hver enkelt kommune finne opp hjulet selv, sier Gudim.
I dag kommer mange av disse telefonene til adopsjonsforeningene.
– Vi har ikke pedagoger og psykologer ansatt hos oss og må henvise dem videre til andre, men kompetansen på disse feltene er spredt ut over, sier Gudim.
LES OGSÅ: Frykter kriminalitet
Følg oss på Facebook og Twitter!
Støtte fra utvalg
I utredningen av adopsjonsloven som ble levert til barneminister Solveig Horne i oktober 2014, påpeker adopsjonsutvalget at det er behov for et kompetanseløft for at barnehager, skoler, helsestasjoner og hjelpeapparatet ellers skal kunne følge opp adopterte barn best mulig.
Utredningen har vært på høring. Departementet opplyser at de jobber med høringssvarene, men at det ennå er usikkert når de vil ha klart et forslag til ny adopsjonslov.
