Folkehjelpa til Ukraina for å rydde miner
KRIG I UKRAINA: Russland legger ut miner i Ukraina. Norsk Folkehjelp skal hjelpe til med å fjerne våpnene. Krigens folkerett forbyr bruken av miner i krig.
– Da vi var i Ukraina for fire uker siden, møtte jeg en gammel venn. Han hadde aldri sett noe lignende i karrieren sin, sier Per Håkon Breivik til Vårt Land, for å beskrive omfanget av miner i Ukraina.
Han er leder for avdelingen mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp. I mai var Breivik i Kyiv for å etablere organisasjonens kontor i landet.
Akkurat hvor mange miner som er lagt ut i Ukraina, og hvor de ligger, er usikkert. Men tallet Breivik viser til, er høyt – og kommer fra ukrainske myndigheter:
Områdene som kan være minelagt er på totalt 300.000 kvadratkilometer. Til sammenligning er Norges samlede areal på 385.207 kvadratkilometer.
Kartleggingen er gjort ved å overvåke områdene der russiske styrker har vært og der de står nå.
Global effekt
Organisasjoner som rydder miner deler konsekvensene av minebruken i tre nivåer. Lokal, nasjonal og global.
Minene i Ukraina har potensiale til å få en global effekt, forklarer Per Håkon Breivik. Han frykter nemlig for matsikkerheten i verden.
For: I Ukraina er det brukt miner i landets viktige landbruksområder - og Ukraina er storeksportør av hvete.
Når Norsk Folkehjelp snart starter mineryddingen, skal de bruke minehunder. Disse har stor rekkevidde.
– Vi bruker minehunder for å dekke store landområder på kort tid. Det er viktig for å sikre matvareproduksjon igjen.
Men kartleggingen tar tid. Breivik tror 2023 blir året hvor mineryddingen kommer skikkelig i gang.
– Da kommer vi forhåpentligvis til å ha operasjoner sammen med andre internasjonale, humanitære organisasjoner.
Per Håkon Breivik understreker at i Ukraina vil minene også ha en nasjonal og lokal effekt.
– Minene utgjør en kontinuerlig trussel for sivilbefolkningen, både for de som bor der, og for de som vender hjem fra flukt.
Blir i bakken
Selv i land der krigen sluttet for mange år siden, skaper miner store problemer.
I Bosnia-Hercegovina ble det lagt ut landminer over store deler av landet da krigen raste i årene 1992-1995. Mange ble liggende i bakken.
Siden 1992 har over 6.000 mennesker mistet livet på grunne av miner og andre udetonerte eksplosiver. Av disse har 1.500 dødd i årene etter krigens slutt, ifølge tall fra Cluster Munition Monitor.
Minerydderne i Bosnia-Hercegovina har fremdeles ikke oversikt over alle minene som de krigførende partene la ut.
10.000 døde
Syria er et annet land som hjemsøkes av minedød. Mellom 1999 og 2019 mistet i underkant av 10.000 mennesker livet. I 2020 døde 932, storparten av disse var sivile.
I mai ble det kjent at Colombia ønsker å bistå Ukraina med minerydding. Konfliktene i landet førte til en massiv spredning av miner og andre eksplosiver.
Dette har gitt landet god erfaring med minerydding. Colombia har nå sendt ned 11 militære ingeniører for å lære opp ukrainske soldater i minerydding.
Ikke farlig arbeid
Per Håkon Breivik sier minerydding ikke er så farlig som det kan høres ut. Norsk Folkehjelp har drevet med minerydding internasjonalt i 40 år, og har derfor sterk kunnskap om hvordan dette skal gjøres uten at det koster mineryddere livet.
– Vi har sikre prosesser, ekspertise og utstyr som skal til for at dette ikke er farlig for oss.
Forpliktet til å hjelpe
Per Håkon Breivik forklarer at Norsk Folkehjelp siden krigsutbruddet i februar har følt seg forplikta til å hjelpe til, men at de ikke kunne starte mens krigen var intensiv.
– I det de russiske styrkene ga opp å ta Kyiv, og flytta krigshandlingene til sør og øst i Ukraina, ble det en ny situasjon. De forlot store områder med miner og udetonerte eksplosiver. Dermed fikk humanitære organisasjoner tilgang.
Johannes Nyborg er journalist tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling.
