Følg Moria-debatten i Stortinget

De ulike forslagene som er fremmet i saken kommer opp til votering i Stortinget på torsdag.

Katrine Boel Gregussen (SV):
– Vi skal ikke gjøre alt, men vi skal gjøre noe.
Hun sier Norge har kompetanse til å hente hjem barn fra Hellas nå.
– Vi kan redde liv.

– Hva om alle land gjør som Norge? Da blir ingen barn hentet ut av Moria, sier Lars Haltbrekken (SV).
Han minner om at over 100 norske kommuner sier de kan ta imot barn fra Hellas.
– Hvor er samvittigheten for de svakeste, spør Haltbrekken.

– Skjer det noe nå, spør Karin Andersen.
Hun ber om svar fra Mæland om hva som skjer når sju land har tatt i mot barn.
– Vi avventer situasjonen, sier Mæland.
Hun sier Norge vil se hvordan andre land løser sine uthentinger fra Hellas.

Heidi Greni etterlyser antall barn fra Meland.
– De svarene finnes ikke nå, sier Mæland.
Hun sier at de som hentes skal sikres opphold i Norge.

Justisminister Monica Mæland sier at det ikke er tvil om at Norge stiller opp, for Norge gir støtte til Hellas' utlendingsforvaltning og til bedre mottak på fastlandet. Men nå skal Norge også ta imot sårbare barn fra Hellas.

Moxnes fremmer Røds forslag: Stortinget ber regjeringen arbeide for et europeisk samarbeid som avlaster Hellas ved å fordele flyktninger til andre land – og Stortinget ber regjeringen tilby Hellas avlastning gjennom å ta imot enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier fra flyktningleirene.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt, sier at det aldri var meningen at Hellas alene skulle ta hånd om alle flyktningene som kommer til Europa.
– Moria-leiren ligger innenfor Schengen-området, sier Moxnes og mener Norge derfor bør hjelpe til med å avlaste Hellas.
Han sier Norge ikke kan vente på felles-europeiske løsninger som kanskje aldri kommer.

Bastholm minner om lave asylankomster og god kapasitet i Norge:
– Derfor; evakuer barn fra Moria nå.

Une Bastholm, leder i MDG, minner om at barn i Moria lider.
– De er sperret inne av vårt Europa. De er fanget inne av Tyrkia-EU-avtalen.
Hun sier «felleseuropeisk løsning» høres fint ut, men at dette ikke er en realitet.
– Barn blir brikker i et storpolitisk spill i Europa.
Bastholm etterlyser konkretisering av regjeringsavtalen; når skal barna få komme, hvor mange skal de være?
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Grøvan takker kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner som har presset på for en løsning for Moria-barna.
– De har ikke gitt oss fred i ett minutt i denne saken.

Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk leder i KrF, er som Venstres Schytz glad for avtalen.
– Vi skal hente sårbare barn og familier til Norge.
Han sier Venstre og KrF har presset på for en løsning i regjeringen.
– Vi har fått en beslutning som viser at regjeringen vil, vi har fått gode praktiske løsninger som bidrar til europeisk solidaritet.
Grøvan sier at Norge nå hjelper land i krise.

Solveig Schytz, innvandringspolitisk talskvinne i Venstre, sier hun er glad for avtalen som har kommet på plass mellom Høyre, Venstre og KrF.
– For barn i Moria-leiren står det om livet.
Hun er glad for at Norge skal bidra, og sier at andre land nå ser på hva Norge nå gjør.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Andersen fremmer SVs forslag: Evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen.

Karin Andersen (SV), leder i Stortingets kommunalkomité, sier Norge må være på den solidariske sida i Europa.
– Nå tenkte jeg at det kom en god løsning, men det står ikke noe i regjeringens avtale om hvor mange. Tar man imot ti, har man da løst jobben?
Andersen minner om at FN har bedt Norge ta imot 5.000 kvoteflyktninger.

Heidi Greni fremmer Sps forslag: De ønsker å hente ut barn fra Moria-leiren i Hellas. De vil prioritere de mest sårbare under 15 år og har klare krav for gjennomføringen.

Heidi Greni, innvandringspolitisk talskvinne i Sp, sier at situasjonen i leirene i Hellas er kritisk.
– Norge må bidra gjennom en engangsløsning ved å ta imot barn under 15 år, som ikke har omsorgspersoner.
Hun ber Norge ta imot særlig jenter.

Innvandringspolitisk talsmann Ove Trellevik i Høyre holder fram at man ønsker en bred europeisk løsning.

– Vi skal være en tydelig stemme for de flyktningene vi ikke ser på tv, sier Masud Gharahkhani (Ap), innvandringspolitisk talsmann.
Han fremmer Aps forslag: Arbeiderpartiet vil øke antall kvoteflyktninger til 3.500 i 2020 og i dialog med FN vurdere hvordan dette kan inkludere de mest sårbare fra leirene i Hellas.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Ingen løsninger kommer til å få flertall, sier saksordfører Jon Engen-Helgheim (Frp).
Han mener mediene kjører en uansvarlig kampanjejournalistikk i denne saken:
– Vanskelig å stå opp mot dette, sier Frp-talsmannen. Han mener det ikke er en god løsning å hente asylsøkere fra Hellas til Norge, for de er ikke reelle asylsøkere.

Nå er debatten om Moria-saken i gang i Stortinget!

Listhaug: – KrF har ødelagt for seg selv

– Hva tenker du om hvordan KrF har spilt kortene sine?

– Helt feilslått. Med måten de har gjort det på, så har de ødelagt for seg selv mer enn de har spilt kortene sine kort, svarer Listhaug.

– Kan du utdype?

– Nei, trusler kommer du ikke noen vei med i Frp, det kan jeg i hvert fall hilse og si.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

https://www.vl.no/nyhet/listhaug-stemte-for-all-liberalisering-av-bioloven-slakter-krfs-grep-1.1720568

Fylkesleder i KrF mener partiet bør vurdere å gå ut av regjeringen:

Etter bioteknologinederlaget i Stortinget mener KrFs fylkesleder i Troms og Finnmark at partiet bør vurdere å gå ut av regjeringen.

– Jeg mener KrF nå bør vurdere å gå ut av regjering på grunn av denne prinsippsaken som er viktig for oss, og fordi Høyre og Venstre ikke har overholdt Granavolden-plattformen, sier fylkesleder Truls Olufsen-Mehus til TV 2.

Flere representanter fra de andre regjeringspartiene valgte å stemme for endringene i bioteknologiloven. Også gruppeleder Magnar Mæland i KrF i Gjesdal kommune mener at partiets smertegrense er nær.

– Vi er en del av en regjering, vi hadde en regjeringsplattform. Nå ser vi hvor det har endt i dag. Det er ikke bra, sier han til kanalen.

Frp-nestleder Sylvi Listhaug tror at press fra KrF før avstemningen om bioteknologiloven kan ha snudd holdningen til mulige støttespillere fra Frp.

– Jeg tror at alle de truslene som kom fra KrF underveis her, har bidratt til å gjøre ganske mange i Fremskrittspartiet sinte. Man har drevet et spill for å få folk til å stemme imot og støtte sitt eget forslag, og det har nok mange reagert på både her og ute i partiet, sier Listhaug til NTB.

Bioteknologirådet: NIPT vil reise nye etiske spørsmål.

– Når NIPT nå blir tilgjengelig for alle, vil det reise nye, etiske spørsmål. Disse diskusjonene er vi derfor ikke ferdige med, sier leder Ole Frithjof Norheim i Bioteknologirådet.

Han roser videre politikerne for debatten i Stortinget. Norheim mener at de etiske dilemmaene ble belyst, og at politikerne argumenterte godt for hvorfor de falt ned på de ulike avgjørelsene.

Fakta om vedtatte endringer i bioteknologiloven
• Eggdonasjon skal bli tillatt fra 1. januar.
• Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige fra 1. januar.
• Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
• 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
• Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
• Det blir forbudt med gentesting av barn utenfor helsevesenet.
• Det blir forbudt med embryodonasjon. Det innebærer at både egg og sæd kommer fra donorer.
(Kilde: NTB)

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) frykter at endringene i Stortinget stemte for mandag kan sette helsevesenet under press.
– Jeg har brukt 20 år av mitt liv på å kjempe mot mange av disse endringene, men sånn er det, sier Høie til NTB.
Høie mener at spørsmålene rundt det å tilby NIPT-testen og tidlig ultralyd til alle ikke er godt nok utredet.
– Det er mange sider ved dette som ikke har kommet godt nok fram, sier helseministeren.
Under debatten i Stortingssalen gikk Høie også opp på talerstolen og advarte mot at NIPT-testen kan gi falske positive svar.
– Det vil være veldig mange gravide i Norge som gjennom NIPT-testen vil få beskjed om at de har et foster som trolig har utviklingsavvik, der dette ikke vil være tilfelle, sa han.

– Dagen i dag er jo alvorlig på vegne av det samfunnet vi kjemper for. Det er et samfunn med plass til alle. Jeg frykter konsekvensene, sier Ropstad.

Kort etter at Stortinget stemte ned alle de viktige sakene for KrF i den nye bioteknologiloven med klare flertall, samtaler Ropstad med Vårt Land. Strategien med å snu Frp-representanter til å stemme sammen med KrF lyktes ikke. Eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, NIPT-test og tidlig ultralyd – alt ble vedtatt.

Spesielt pålegget om å innføre tidlig ultralyd og NIPT er et alvorlig slag for partiet.

https://www.vl.no/nyhet/ropstad-snakker-ut-om-nederlaget-dagen-ble-et-alvorlig-tap-1.1720536

Testen gjør det mulig å avdekke mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
Helseminister Bent Høie (H) advarte mot testen da han tok ordet under debatten i Stortinget tirsdag.
– Dette er en test, på lik linje med alle andre tester, som vil gi svar. Men det er også en test med ganske store utfordringer, og den vil også gi mange falske positive svar, advarte Høie i Stortinget før avstemningen om bioteknologiloven tirsdag ettermiddag.

Blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle gravide, har Stortinget bestemt