FN-spesialist: «Vaksiner er et spørsmål der det ikke er plass til nasjonalisme eller profitt»

Tirsdag startet Norad-konferansen, denne gangen digitalt, fra Oslo. I år er temaet selvsagt den globale Covid19-pandemien og vaksinekappløpet. Ved inngangen til uke fire, var det ett kontinent som skilte seg ut når det gjelder vaksinering. På det afrikanske fastlandet er det kun vestafrikanske Guinea som har startet vaksineringen av egen befolkning. Også noen øystater med liten befolkning, som Seychellene og Mauritius er i gang.

Det får doktor Tlaleng Mofokeng, som er FNs spesialutsending for retten til helse, til å se alvorlig på situasjonen.

– Lik rett til helse er et menneskerettsspørsmål, derfor må stater vise lederskap og åpenhet, og samtidig passe på at menneskerettighetene blir en naturlig del av arbeidet både av forskning og fordeling av vaksiner. Det er rett og slett ikke rom for nasjonalisme eller profittmotiver, sier Mofokeng til Vårt Land.

Mutert virus gir ny bølge

Mofokengs hjemland, Sør-Afrika venter de første dosene innen kort tid, og der haster det. Sør-Afrika er midt i en svært alvorlig bølge, dels forårsaket av en mutert variant av viruset som ser ut til å spre seg med ekstra fart.

I Sør-Afrika har i overkant av en million fått påvist smitte, nesten halvparten av alle kjente tilfeller på hele kontinentet, og mer enn 40.000 er nå døde av sykdommen.

Helsedepartementet mener en avsluttet feriesesongen og intern migrasjon er årsaker til denne bølgen. Men landet har ikke lyktes med å ta tak i de helsesutfordringene som lå der fra før, som tilgang til rent vann og grunnleggende helsetjenester. Det kunne hjulpet til med å stoppe utbredelsen av Covid-19.

Mofokeng mener at det nå er viktig å holde selskaper og myndigheter verden over i ørene, for å sikre alle lik tilgang.

– Legemiddelselskapene må avstå fra å forsterke krisen ved å prioritere profitt. Stater må også holdes ansvarlig, og må sikre at alle har tilgang til medisiner, vaksiner og helsehjelp.

Vil utfordre patentreglene rettslig

Det er spesielt et tiltak som har vært diskutert siden før jul, og hvor det er uenighet mellom rike land og de som har mindre å rutte med. Mofokeng er blant dem som mener man bør sette til side patentregelverket i WTO, for å sikre alle lik tilgang til medisiner mot covid-19 og vaksine.

– Sør-Afrika og Indias forsøk på å få patentfritak for legemidler som kan hindre smitte og behandle sykdom forårsaket av viruset, er velkomment, mener Mofokeng.

Mofokeng har selv sett hvor hvordan sosiale forhold påvirker folks, og spesielt kvinners helse, gjennom arbeid med lokale klinikker i Sør-Afrikas Eastern Cape og KwaZulu-Natal. Dette er områder med svært mange HIV-smittede, og det var altså kampen for antivirale medisiner til denne gruppen som i 2001

– Sør-Afrikas kamp internasjonalt for kopimedisin var resultat av at sivilsamfunnet kjempet for det. Det kan være at vi havner der hvor vi igjen må gå til retten for å sikre alle like helserettigheter, og lik adgang til medisiner og vaksiner mot covid-19, både regionalt og globalt, sier hun.

Prioriterer teknologideling

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein har tidligere sagt til Vårt Land at man ikke prioriterer å jobbe fram nye forslag om patentrettigheter, at det rett og slett er feil bruk av verdifull tid. I stedet jobber Norge for å styrke Covax-samarbeidet og sikre flere doser som kan distribueres til kostpris.

– Det er ikke kapasitet for storskala-vaksineproduksjon overalt nå. Jeg mener det er ting vi kan jobbe med for å gjøre patentregelverket bedre på sikt, men vi har ikke tid. Akkurat nå må vi forsøke å finne ut hvordan vi kan øke produksjonskapasiteten og fordele vaksinedosene. Vi har tett dialog med blant annet Sør-Afrika om dette. Vi må klare å finne en middelvei, og få til en konsensus som alle land kan godta, sier Ulstein.

Han får støtte av Richard Hatchett fra CEPI, som også peker på at vaksiner ikke er det samme som kjemisk framstilte medisiner.

– Produksjon av vaksiner er mer komplisert enn produksjon av andre medisiner. Teknologidelingen er ikke et stadium vi kan hoppe over i dette arbeidet. Patentregelverk er der av en grunn, og det hjelper oss også når vi skal dele den vaksineteknologien som kommer, sier Hatchett.

Tre mutasjoner uroer

Et år ut i epidemien har det oppstått flere mutasjoner av Sars-cov2, viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Det er særlig tre mutasjoner som uroer. Man mener de forårsaker økt smittsomhet. Foruten i Sør-Afrika og Storbritannia har det oppstått en mutasjon i Brasil. Storbritannia er godt i gang med sin vaksinering, men det går saktere i Brasil. Og i Sør-Afrika har man altså ikke startet ennå.

– Mutasjonene understreker også hvorfor det er så viktig at alle blir vaksinert, mener Ulstein.

– Hvis bare noen land blir fullvaksinert, så vil viruset kunne fortsette å spre seg og mutere videre i andre land. Og vi har ingen garanti for at dagens vaksiner vil fungere hvis viruset fortsetter å mutere.

Han tror ikke det hjelper å flytte land som Brasil og Sør-Afrika, som har utbrudd med mutasjoner, fram i køen.

– Det er for sent å kontrollere mutasjonen, men det viser jo også hvor viktig det er å sikre flere vaksinedoser til alle. I utgangspunktet var det satt et mål om å sikre vaksine til 20 prosent i de fattigste landene gjennom vaksinesamarbeidet Covax, men vi ser nå at det sannsynligvis ikke vil være nok, sier Ulstein.

Maren Sæbø

Redaktør