Flyktninger i Norge undertrykkes omfattende av hjemlandet
KARTLEGGING: Diasporagrupper i Norge, flyktninger og innvandrere, utsettes for omfattende undertrykking fra hjemlandet. Men norske myndigheter tar det ikke alvorlig nok.
«Forebygging og bekjempelse av transnasjonal undertrykking er – slik vi oppfatter det – ikke høyt prioritert. Særlig justissektoren og i noen grad Utenriksdepartementet later til å ha et handlingsrom som i dag ikke blir utnyttet», skriver konsulentfirmaet Proba samfunnsanalyse i en fersk rapport.
På oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har Proba kartlagt omfanget av det de kaller transnasjonal undertrykking.
Eller: Økonomisk, ideologisk, eller religiøst press og kontroll mot diasporagrupper, utført av opprinnelseslandets myndigheter eller personer som opptrer på deres vegne.
Hjemlandet finner dem i Norge
I Norge bor det mange minoritetsgrupper. De har kommet som flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Flere av disse diasporagruppene får ikke være i fred for hjemlandenes myndigheter.
I en rapport Proba laget for departementet i 2020 forteller de at fem diasporagrupper er særlig utsatte:
- Eritreere
- Etiopiere
- Tsjetsjenere
- Tyrkere
- Uigurer. De kommer fra Kina.
Problemet må tas mer alvorlig
«Det er ikke tvil om at diaspora i Norge blir utsatt for alvorlige former for transnasjonal undertrykking – det mest graverende er trolig ulike former for voldsbruk og trusler mot familie i opprinnelseslandet,» skriver Proba i den ferske rapporten.
Jens Plathe er prosjektleder for rapporten Proba har laget for AID:
– Det kan synes som om norske myndigheters reaksjon og respons på transnasjonal undertrykking per i dag bærer noe preg av at man ikke har fortolket problemet på en måte som i tilstrekkelig grad reflekterer hvor alvorlig problemet er, sier han til Vårt Land.
Overvåker flyktninger i Norge
Rapporten lister opp sju typer transnasjonal undertrykking:
- Vold og andre anslag mot personers fysiske sikkerhet
- Trusler
- Trakassering og diskreditering
- Infiltrasjon
- Innskrenking av eller betingede konsulære tjeneste
- Overvåking
- Svekking og misbruk av internasjonale rammeverk
Det er ikke tvil om at diaspora i Norge blir utsatt for alvorlige former for transnasjonal undertrykking
Proba samfunnsanalyse
Peker på to departement
Rapporten, som nå behandles av arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen (Ap), sier at norske myndigheter ikke har gjort eller gjør nok.
Proba gir Persen og regjeringen råd om hva som bør gjøres:
«Minoritetsgruppers særlige vern er etter vårt syn ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt i straffeloven og annet lovverk.»
Derfor: «Det bør vurderes å etablere en systematisk registrering av anmeldelser av transnasjonal undertrykking.»
To departement og en etat pekes på når Proba ber myndighetene ta transnasjonal undertrykking mer på alvor – politiet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.
PST: Opposisjonelle er utsatte mål
Probas ferske rapport støttes av Nasjonal trusselvurdering 2023 fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Her melder PST at flyktninger og dissidenter som bedriver opposisjonsaktivitet er særlig utsatte mål:
- Flere stater kartlegger arrangementer, møter og foreninger for eksilmiljøer i Norge.
- Man gjør bruk av offisielle representasjoner i Norge, tilreisende etterretningsoffiserer, organiserte kriminelle eller personer som rapporterer fra diasporamiljøer.
- Diasporagrupper utsettes for alt fra overvåkning av sosiale medier til datainnbrudd.
- Informasjon brukes til å true en person eller spionasje mot nettverk.
- Enkelte stater er villige til å ta stor risiko for å tie i hjel politiske motstandere som oppholder seg i utlandet. Flere vil bli utsatt for trusler og trakasserende adferd, enten fysisk eller digitalt.
- Dissidenter kan også bli presset til å returnere til sine hjemland, for eksempel ved at gjenværende familiemedlemmer i opprinnelseslandet blir truet eller fengslet.
- De siste årene har vi sett eksempler på at dissidenter og opposisjonelle har blitt drept eller vært utsatt for drapsforsøk i flere europeiske land.
Eritreere i Norge er utsatte
En gruppe som er særlig utsatt, er eritreiske flyktninger i Norge. Vårt Land har i flere artikler vist hvordan eritreere som har opphold i Norge som flyktninger blir utsatt for omfattende press og kontroll, fra hjemlandet, eller fra andre eritreere som også har fått opphold i Norge.
Det handler om innkreving av toprosentskatten fra eritreere i Norge som blir sendt Eritrea, utestengelse fra sosiale forum som foreninger og menigheter, rapportering av kritikk av regimet i Eritrea og hatefull tale.
Departement svarer
Vårt Land har spurt Justisdepartementet (JD) og Utenriksdepartementet om hva politisk ledelse svarer på hovedfunnene i Proba-rapporten. JD svarer med en epost fra kommunikasjonsavdelingen:
«JD har notert seg rapporten. Vi vil benytte denne som del av det brede kunnskapsgrunnlaget departementet benytter i videre politikkutvikling, men det er for tidlig å konkludere med eventuelle konkrete tiltak innenfor vår sektor.»
I UD svarer statssekretær Erling Rimestad (Ap) per epost:
«Det er alvorlig at personer i Norge opplever press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet. Vi tar nå funnene i rapporten til etterretning i det videre arbeidet for å motvirke transnasjonal undertrykking.»
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
