Flere følger prestekallet
Tall fra Samordna opptak viser en økning i antall søkere til profesjonsstudiene i teologi. Den høyeste økningen er hos Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Kirken kan være et motsvar til hva mye av det samfunnet krever av prestasjoner. Dette prestasjonsjaget, at man aldri er god nok. At man kan være en stemme som forteller at mennesker er gode nok, sier den 26 år gamle teologistudenten Marte Birkeland Åsen.
Samordna opptak har nylig sluppet tallene over antall søkere til høyere utdanning. Både Det teologiske Fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo og det Teologiske menighetsfakultet (MF) har all grunn til å være fornøyde.
I år har 33 studenter satt profesjonsutdanningen i teologi ved UiO øverst på sin ønskeliste. Dette er en økning på hele 74 prosent, sammenlignet med i fjor, da 19 hadde dette som sitt førstevalg.
Ved MF var det en økning fra 29 til 36 søkere. VID vitenskapelige høgskole opplevde derimot en liten nedgang fra 11 til 9 søkere. I Norge er det disse tre institusjonene som tilbyr den seksårige utdanningen.
Et kall
– Jeg tror mange av oss ser oss selv som produkter av et vellykket ungdomsarbeid, sier Marte Birkeland Åsen.
Hun er på sitt femte år i profesjonsstudiet i teologi ved MF. At mange av søkerne til profesjonsstudiet i teologi kommer fra kristne ungdomsmiljøer, er noe hun vet av erfaring etter tre år som fadder ved MF. Hun tror at dette representerer en endring, der det ikke lenger er foreldrenes bakgrunn som er det avgjørende for prestekallet, men miljøet de selv er en del av.
– De ulike bakgrunnene til studentene er med på å skape et positivt studiemiljø. Kanskje det viktigste i hverdagen som teologistudent er samtalene i kantinen. De tror jeg er av stor betydning for mange.
Før Åsen begynte på studiene var hun aktiv i ungdomsmiljøet rundt Ten Sing. Venner og familie ble derfor ikke sjokkert da følelsen av å ville bidra i kirken brakte henne til teologistudiet.
I tillegg til menighetenes ungdomsarbeid, tror hun aktivt rekrutteringsarbeid fra utdanningsinstitusjonene har bidratt til å øke antallet søkere.
– De har vært synlige i forskjellige miljøer der man treffer kristne ungdommer, sier hun.
Bredt studium
Dekan ved TF, Aud Tønnessen, påpeker at det har vært en generell økning i antallet søknader på høyere utdanning. Særlig profesjonsstudier er populære.
– Yrkesrettede studier gir trygghet i tider med usikker økonomi, sier hun.
Men hun tror også at mange ser på profesjonsstudiene som spennende.
– Det er en formativ side ved profesjonsstudiene. Du blir en del av et studentmiljø på en annen måte enn på de friere studiene.
Dekanen mener at profesjonsstudiene i teologi er et allment og bredt studium, som hun håper også appellerer til folk med kulturfaglig, humanistisk interesse. Teologistudiet tilbyr kunnskap om alt fra språk og filosofi, til etikk og fortolkningskompetanse.
– Disse studiene kvalifiserer studentene til å bli kritiske fortolkere av tekster og virkelighet, i en verden som ellers er fylt av «fake news» og alternative fakta.
Hun mener det bak tallene ligger et ønske om kunnskap, og at søkerne ser at kirken er en attraktiv arbeidsplass, til tross for «store utfordringer».
Rekrutteringsarbeid
Tønnessen peker også på at det har blitt utført et grundig rekrutteringsarbeid fra utdanningsinstitusjonene og fra kirken.
– Kirkerådet har nedsatt en prosjektgruppe som skal jobbe over noen år med å rekruttere. Det kan være at vi ser virkningen av det allerede nå. Det i hvert fall avgjørende at det er flere som bidrar til rekruttering enn bare utdanningsinstitusjonene.
Også rektor ved MF, Vidar Leif Haanes, trekker frem rekrutteringsarbeid fra utdanningsinstitusjonen og kirkerådet som en hovedårsak til økningen.
– Vi er veldig fornøyd med tallene. Det er de høyeste søkertallene vi har fått på ti år. Vi håper det nå kan komme enda flere inn ved neste omgang, sier han.
