Fiende nr. 1
 får makt

Mens alle var opptatt 
av det amerikanske valget sist tirsdag, gikk det nokså upåaktet hen at Iraks regjering ­truet med å gå til krig mot Tyrkia dersom Tyrkia ikke trekker tilbake sine tropper fra Mosul.

Tyrkia har 2.000 soldater nordvest for Mosul, samt 1.500 lokale turkmener som de har trent opp. De er selvsagt der for å hindre at kurderne får for mye å si. Men de er der også for å hindre at sjiamuslimske styrker tar kontrollen vest for Mosul.

Veien fri

Dersom iranskvennlige sjia-styrker tar kontrollen vest for Mosul, vil Iran ha veien­ fri helt fram til sin allierte ­Assads styrker øst for Aleppo. Når så Aleppo før eller siden faller for den russiskstøttede offensiven, vil Iran kunne kontrollere det meste av Irak og Syria. I tillegg har Libanon nylig valgt en ny president. Selv om han 
er kristen, har han også en forståelse med Irans allierte Hizbollah.

LES MER: Skapte et monster

Iran og USA har vært erkefiender helt siden Khomeini tok makten for snart førti år siden. Men krigen i Irak har ført til at de måtte samarbeide. USA støtter regjeringen i Bagdad, som har sterke bånd til Iran. Krigen mot IS kan ikke f­øres uten at Iran medvirker. Det har gitt Iran en begrunnelse for å ha tropper i Irak.

Når IS er nedkjempet, vil derfor Iran stå igjen som den dominerende makten i området.

President Obama valgte derfor å satse på at det gikk an å få til en forståelse med de moderate kreftene. Avtalen der Iran har forpliktet seg til ikke å bygge atomvåpen mot at sanksjonene­ oppheves, er hjørnesteinen i denne tilnærmingen. De konservative i Iran er kritiske, men så langt har de moderate fått 
sitt gjennom fordi Iran trenger å bli kvitt sanksjonene.

Trump kan skaffe seg mye bråk ved å si opp atomavtalen og fornye konfrontasjon med Iran. Men han kan ikke gjøre stort for å stanse Irans økende innflytelse i regionen.

Skrotes?

Donald Trump har lovet at han vil skrote Iran-­avtalen – «den verste avtalen jeg har sett». Det kan han juridisk sett gjøre så fort han er på plass i det ovale kontor. Men kan han gjøre det i praksis?

Avtalen er vedtatt av FNs ­sikkerhetsråd, og Eog Russland har signert den. Om USA bryter den, står avtalen likevel ved lag. De andre vil neppe gå med på å droppe den og gjen­innføre sanksjoner. Om sanksjonene gjenopptas, vil Iran ha gode argumenter for å starte opp igjen atomvåpenprogrammet.

Trump viste et glimt av klarsyn da han i valgkampen sa at ­Hillary Clintons forslag om å støtte opprørerne mot Assad med en flyforbudssone, ville være starten på tredje verdenskrig.

Russland

Mens USA har noen tusen soldater i Irak, har Obama­ holdt på at USA ikke skal sette inn styrker i Syria. Ingenting ­tyder på at Trump har tenkt å starte en konfrontasjon med Russland ved å endre på det.

Trump har tvert imot signalisert at han vil ha et bedre forhold til Putin. Å knekke IS er helt klart hans første prioritet. Om det er alvorlig ment, innebærer det at USA aksepterer at Assad fortsetter ved makten i Syria.

En konfrontasjon om Iran-
avtalen vil derimot belaste 
forholdet til Russland. USA kan ikke redusere Irans innflytelse­ uten å komme på kant med Russland.

LES MER: Uerfaren president

Israel

For USAs to viktigste allierte i Midtøsten – Israel og Saudi-Arabia – er Iran den 
store faren. Begge hadde god grunn til å ha forventninger til Hillary Clinton, som har hatt langvarige og sterke bånd til dem begge.

LES MER: Israel smiler

Trump legger nå vekt på å opptre som den største israelsvenn av alle. Men vil han virkelig plassere seg på Saudi-Arabias side og risikere konflikt med Russland for å hjelpe Israel med å 
bekjempe Iran?

I likhet med en rekke andre ting, har Trump forandret men­ing også om Iran. Han gikk for fem år siden inn for forhandlinger med Iran, og var redd Obama ville være så hard i forhandlingene at det førte til krig mot Iran. Han er troende til å for­andre ­mening på nytt.

God idé?

Trump kan skaffe seg mye bråk ved å si opp atom-
avtalen og fornye konfrontasjon med Iran. Men han kan ikke g­jøre stort for å stanse Irans økende innflytelse i regionen.

Kanskje Obamas idé om å 
styrke de moderate kreftene i Iran tross alt ikke er så dum som Trump har villet ha det til?

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.