Fattige får en brøkdel av EØS-midlene

Romgutten på bildet hører til Europas fattigste. Regjeringen hevder de bruker EØS-midler for å hjelpe ham. Men først og fremst går pengene til miljø, klima og andre «grønne» prosjekter. Nå krever opposisjonen sterkere styring av EØS-midlene:

– En større andel av potten bør gå til fattigdomsbekjempelse, sier Ine Marie Eriksen (H), leder i Stortingets utenrikskomité.

LES MER: Europa drar i tiggebremsen

– Romhjelp. I 2004 begynte Norge å betale nesten to milliarder i året til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Dette var som følge av den reviderte EØS-avtalen, som sikrer norsk laks og andre varer adgang til EUs indre marked. Det ble i 2004 bestemt at EØS-midlene skulle ha en miljøprofil, noe som skjedde knapt uten politisk debatt.

I 2013 spiller like fullt EØS-midlene en stor rolle når norske politikere diskuterer romfolk og tilreisende tiggere. 7 millioner fattige fra Romania, Polen og Bulgaria er i dag på vandring i Europa. Her i Norge understrekes det at fattigdommen må bekjempes i hjemlandet:

– Derfor bidrar regjeringen betydelig med EØS-midler til disse landene, sa statssekretær Pål Lønseth (Ap) i NRK Dagsrevyen søndag.

Men hadde det norske statsbudsjettet vært fordelt på samme måte som vi fordeler EØS-midlene, hadde miljøverndepartementet vært det desidert mest velfødde departementet – dobbelt så stort som helsedepartementet og arbeidsdepartementet til sammen.

• Budsjettpostene «Miljøvern og miljøforvaltning», «klima og fornybar energi», «karbonfangst og lagring» og «grønn innovasjon» utgjør til sammen 40 prosent av midlene.

• Budsjettposten «kompetansebygging og sosial utvikling» utgjør kun 20 prosent. Og posten handler ikke bare om sosial utvikling. Midlene brukes til å bygge opp byråkratiet i EUs nye medlemsland.

Krever endring. Nå krever de mulige regjeringspartnerne Høyre, KrF og Venstre at Norge går inn for en annen fordelingsnøkkel der fattigdomsbekjempelse prioriteres:

– Når vi nå går inn i en ny forhandlingsperiode, tror jeg det er nødvendig med en klarere prioritering av hva pengene skal gå til fra norsk side. Det er åpenbart at vi må kanalisere dem mot konkrete tiltak for rombefolkningen, og jobbe mot fattigdom og diskriminering, sier Ine Marie Eriksen (H).

– Det har skjedd mye i Europa siden vi begynte å betale inn kontingenten. Land i Øst-Europa har kuttet i det sosiale sikkerhetsnettet. Vi bør bruke midlene slik at færre havner utenfor, sier Hans Olav Syversen (KrF).

For når sosial nød har bredt om seg i Sør- og Øst-Europa etter finanskrisen i 2008, er det først og fremst på grunn av endringer i offentlig sektor. Dette medga regjeringen da de i fjor slapp stortingsmeldingen om bruken av EØS-midlene:

«Finanskrisen har gitt alvorlige sosiale konsekvenser. Kutt i offentlig sektor og økte skatter rammer alle samfunnslag. Men de allerede svake gruppene merker innstramningene særlig godt. I takt med krisens utvikling har også arbeidsledigheten økt i de søreuropeiske landene med de sosiale konsekvenser dette fører med seg,» heter det i denne meldingen.

– En dråpe i havet. Det var Bondevik II-regjeringen som forhandlet frem avtalen fra 2004. Forrige gang midlene ble fordelt var i 2009, altså året etter finanskrisen. Da hadde Norge rødgrønn regjering. SV mener de har vært pådrivere for at mer av pengene skal gå til fattigdomsbekjempelse, men sier samtidig:

– Det Norge gir er uansett en dråpe i havet. Skal det monne, må de rike landene i Europa gå sammen for å stille krav til mottakerlandene om at pengene skal gå til fattigdomsbekjempende tiltak, for eksempel til yrkesutdanning og arbeidstiltak, sier SVs stortingsrepresentant og utenrikspolitiske talsperson, Snorre Valen.

Men Lars Peder Brekk (Sp) i Utenrikskomiteen kaller ikke EØS-støtten en dråpe i havet:

– Jeg vil avvise at pengene ikke brukes til sosial utvikling, det er hovedprinsippet bak EØS-midlene. Som et eksempel kan jeg nevne at over 10 prosent av EØS-midlene til Bulgaria og Romania går til prosjekter for romfolk.

– Men direkte fattigdomsbekjempelse utgjør en liten andel av den totale potten?

– EØS-midlene brukes også til å skape utvikling for eksempel gjennom å skape arbeidsplasser. Posten til direkte fattigdomsbekjempelse er preget av tiden man var i da de ulike postene ble forhandlet i de ulike landene. Sett i lys av krisen i Europa bør det være grunnlag for et større fokus på fattigdomsbekjempelse, som et ledd i sosial og økonomisk utvikling videre.

Romania og Bulgaria. Venstres Trine Skei Grande har nå bedt regjeringen om å redegjøre for hvorvidt pengene til Romania når fram, mens Syversen spør om det virkelig er de rette prosjektene som prioriteres hva gjelder støtte til disse landene:

– Jeg har selv vært i Sofia i Bulgaria og sett et tidligere teater som var finansiert av EØS-midler fra Norge. Jeg hadde heller sett at pengene gikk til frivillige organisasjoner. De mer svakerestilte gruppene i Romania og Bulgaria er mest utsatt nå, sier Syversen.